De 47 rōnin
Hevnangrepet til de 47 rōnin (四十七士 Shi-jū-shichi-shi), også kjent som Akō-hendelsen (赤穂事件 Akō jiken), er en historisk hendelse som skjedde i Japan i det 18. århundre da en gruppe herreløse samuraier – rōnin – tok hevn etter at herren deres døde. Føydalherren – den japanske tittelen er daimyō – Asano Naganori hadde angrepet seremonimesteren til Japans shōgun Kira Yoshinaka etter en konflikt, og ble dømt til å begå seppuku – det vil si selvmord ved bukskjæring. Samuraigruppen la sine planer og ventet et år før de utførte hevnangrepet på Kira. De drepte mange av hans menn og tok til slutt livet av ham ved halshogging. De meldte seg så for myndighetene og ble dømt til seppuku.[1][2][3]
Oversikt over personer
[rediger | rediger kilde]- Asano Naganori: daimyō og de 47 rōnins herre
- Kira Yoshinaka: seremonimesteren som Asano angrep og som de 47 rōnin ønsket å ta hevn over
- Ōishi: den nye lederen til de 47 rōnin, og den som ledet angrepet
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kira Yoshinaka hadde stilling som kōke, noe som gjerne oversettes med «seremonimester». Kira hadde fått i oppgave å være mentor for føydalherren Asano Naganori. Det oppsto en konflikt mellom Kira og Asano. Det finnes ingen kilder som viser hva konflikten dreide seg om, men ifølge tradisjonen var Kira korrupt og krevde overdådige gaver fra Asano som takk opplæringen han mottok. En annen forklaring var at Kira viste misnøye ovenfor Asanos innsats og at han ikke var dyktig nok.[1]
I 1702 angrep Asano seremonimesteren med kniv i shōgunens palass og ble arrestert på stedet. Før han ble stanset, påførte han Kira et sår i ansiktet. Asano ble dømt til å begå seppuku, noe han gjorde samme dag etter først å ha formulert sitt avskjedsdikt:「風さそう花よりも なお我はまた 春の名残を いかにとやせん」(kaze sasou hana yori mo / nao ware ha mata / haru no nagori o / ika ni toyasen). Direkte oversatt: «Mer enn kirsebærblomstene som lokker vinden til å spre dem, undres jeg hva jeg skal med resten av våren nå». En oversettelse av diktet (og en versjon på norsk av fortellingen om de 47 rōnin) finnes hos Dorthea Bassøe i hennes Erindringer fra 4 Aars Ophold i Japan (1896), og det er også kommentert i Hiromi Itōs dikt «Harakiri», i Ete, pule, drite, føde, drepe, blø (2016).[4]
Asanos eiendom ble konfiskert av staten og de 270 vasallene hans gjort herreløse (rōnin).[3][1]
Planleggingen
[rediger | rediger kilde]47 av de nå herreløse samuraiene nektet å forsone seg med sin avdøde herres skjebne og ønsket å gjenopprette hans ære. Under ledelse av Ōishi Kuranosuke Yoshio, som hadde vært Asanos rådgiver, bestemte de seg for å ta hevn på Kira, trass i at shōgunen hadde nedlagt forbud mot hevnaksjoner. Kira mistenkte likevel at et angrep ville komme og det første halvåret hadde han omfattende vakthold, men det skjedde ingenting.[1]
De 47 tok diverse yrker for å gjøre seg mindre mistenkelige. Ōishi lot som om han henfalt til alkohol og tilbragte mye tid i bordellene og hos geishaene i Kyotos forlystelseskvarter, og ble etter hvert ansett som fordrukken og ufarlig. En av de 47 skal ha giftet seg med datteren til eiendommens byggmester og slik fått tak i plantegningen over Kiras eiendom. Etterhvert slo Kira seg til ro, antok at de 47 hadde skaffet seg nye liv, og lempet på sikkerhetstiltakene. De 47 planla angrepet nøye. Planen var at noen av dem skulle snike seg inn på Kiras eiendom når det var mørkt ute og å kunne pågripe ham der. Deretter tenkte de å påkalle resten av gruppen og å identifisere personene de kunne møte på med lampene sine, for å deretter drepe Kira.[1][3]
Angrepet
[rediger | rediger kilde]Angrepet skjedde om morgenen den 14. desember 1702. Historikere vet ikke nøyaktig hvordan angrepet foregikk, men kan ut ifra en rekke kilder lage en sannsynlig teori. Samuraiene skal mest sannsynlig ha kommet seg over murene ved hjelp av stiger og stengt inne flere vakter som sov inni murene. I tillegg hadde Ōishi bedt budbringere om å stå klar til å reportere nyheten slik at alle skulle få vite at dette var et hevnangrep og ikke et vanlig innbrudd. Kira våknet ved at gruppen slo på trommene for å si at de skulle angripe og prøvde å gjemme seg. De 47 var fullt utrustet med rustning og våpen, mens Kiras tjenere og vakter som hadde pause hadde bare nattøy på seg.[1][3]
Sumaraigruppen fikk drept flere av vaktene og brukte lang tid på å lete etter Kira. De fryktet at de ikke kunne finne ham og at angrepet ville være til ingen nytte. De skal ha funnet ham i et skur hvor han skal ha utgitt seg for å være en tjener, men arret etter Asanos angrep avslørte identiteten hans. Ōishi og de andre rōnin forklarte hensikten med aksjonen og tilbød ham å ta et æresfullt selvmord, men han gjorde ingenting. Til slutt hogg de hodet av ham med sverdet Asano hadde begått seppuku med to år tidligere. Gruppen la igjen et brev i Kiras hus for å forklare hva som hadde skjedd, og en av de 47, Terasaka Kichiemon, ble sendt til Asanos hjemsted Akō for å avlegge rapport. Etterpå bar de hodet til Kira på et spyd og marsjerte mot Sengakuji-tempelet. De vasket hodet og la det på Asanos grav, tilfreds med å ha gjenopprettet deres tidligere leders ære.[1][5]
Pågripelse og straff
[rediger | rediger kilde]20. mars 1703 falt shōgun Tokugawa Tsunayoshis dom og de 46 gjenværende ble funnet skyldig i å konspirere mot shōgunen og å forstyrre freden i Edo og dømt til å begå seppuku (mer ærefullt enn å bli henrettet). Den yngste av dem var da 16 år gammel. Likene ble kremert og begravd ved siden av Asanos grav i Sengaku-ji i Tokyo. Budbringeren Terasaka Kichiemon ble siden benådet av keiseren, og levde til han var 87 år gammel. En samurai som hadde spyttet og latterliggjort Ōishi da han var full, besøkte graven hans senere for å be om forlatelse og begikk deretter selvmord på stedet.[5][3][6]
Kritikk
[rediger | rediger kilde]De 47 rōnin ble kritisert av Yamamoto Tsunetomo, forfatteren som hadde skrevet boken «Hagakure». Kritikken gikk ut på at de hadde ventet for lenge og var for opptatt av å lykkes. Han mente at det viktigste var den symbolske handlingen i seg selv, og ikke om Kira ble drept. Det var risikabelt å vente i to år siden mye kunne skje i et så langt tidsintervall; for eksempel kunne Kira ha dødd på naturligvis, og da ville Asano og familien vært vanæret for alltid.[6][3]
Film
[rediger | rediger kilde]I 2013 hadde den amerikanske filmen «47 rōnin» premiere. I filmen spiller Keanu Reeves hovedrollen som Kai, og Hiroyuki Sanada spiller Ōishi.[7][8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g «Samuraier i brutalt hevntokt mot shogun». Historie no. 25. mai 2018. Besøkt 24. juli 2019.
- ^ «The 47 Ronin: Historien Om Eksemplarisk Samurai Lojalitet Og Ære». no.ripleybelieves.com (på norsk). Besøkt 24. juli 2019.
- ^ a b c d e f Wærstad, Lars. «Slik tok 47 Ronin sin hevn». www.side3.no (på norsk). Besøkt 24. juli 2019.
- ^ Itō, Hiromi (2016). Ete, pule, drite, føde, drepe, blø. Overs. Ika Kaminka. Moss: House of Foundation. s. 85–87.
- ^ a b Selwood, Dominic (4. februar 2018). «On this day in 1703: the 47 Rōnin avenge their master's death in a legendary tale of samurai honour». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 24. juli 2019.
- ^ a b «The 47 Ronin». www.samurai-archives.com. Arkivert fra originalen 5. august 2019. Besøkt 24. juli 2019.
- ^ «47 Ronin». Besøkt 24. juli 2019.
- ^ «47 Ronin». NRK P3 (på norsk). Besøkt 24. juli 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- 47 rōnin, History of Japan - History in a nuthshell, YouTube Besøkt 24.07.19