David Owen Brooks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Owen Brooks
Født12. feb. 1955Rediger på Wikidata
Houston
Død28. mai 2020[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Galveston
BeskjeftigelseSeriemorder Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
David Brooks til høyre. Fotografi fra 1973

David Owen Brooks (født 12. februar 1955 i Houston i Texas i USA, død 28. mai 2020 i Galveston)[2] var en amerikansk domfelt morder.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Han var medhjelper til seriemorderen Dean Corll, som, sammen med Elmer Wayne Henley jr., bortførte, voldtok, torturerte og myrdet minst 28 gutter og unge menn i drapshandlinger som utspant seg over årene 1970 til 1973 i Houston i Texas.

Forbrytelsene ble kjent som The Houston Mass Murders, og kom for den dag etter at Elmer Henley skjøt og drepte Corll.

Mange av ofrene hadde vært venner av Brooks og Henley. Da Houston Mass Murders ble oppdaget, gjaldt de for å ha vært det verste eksempel på seriemord i amerikansk historie.[3] Det ble senere skrevet bøker og laget dokumentarfilmer om drapene.[4] Det ble også laget to spillefilmer, én løst inspirert[5] av, en annen mer direkte og tettere basert på[6][7] , The Houston Mass Murders.

Corll var hovedmannen i forbrytelsene. Hans ofre ble i regelen lurt til en rekke adresser der Corll bodde mellom 1970 og 1973. Der ville de bli bundet fast enten med makt eller ved lureri, og de ble så misbrukt og til sist enten kvalt ihjel eller skutt med en .22-kalibers pistol. Sytten av drapsofrene ble begravd i et leid båthus; fire andre ble begravet i skogen nær Lake Sam Rayburn; en annen på stranden i Jefferson County; i det minste seks andre ble begravd på stranden på Bolivar Peninsula.

Det ble avdekket at Corll hadde drept minst én annen forut for at Brooks uforvarende kom over ham da han seksuelt forgrep seg på to tenåringsgutter i en leilighet han da bodde på i Houston, på adressen 3300 Yorktown Street.[8] De var blitt bundet fast på en seng med fire sengeposter.

Corll fikk med seg Brooks først i den forstand at han fikk lokket med seg andre gutter og menn til slike drapsorgier. For dette fikk Brooks betalt. For sin taushet for de to første tilfellene - de før nevnte - fikk han en bil. For hvert nytt offer han kunne frembringe, skulle han få 200 dollar.

Det var Brooks som i 1971 fikk fatt i Elmer Henley, muligens tiltenkt som offer. Men Henley ble istedet medhjelper og medskyldig i overgrep og drap. Mange av de påfølgende ofre hadde vært venner av Brooks og Henley.

I rettssaken som fulgte etter avklaringen ble han anklaget og funnet skyldig i ett drap selv; og dømt til livstids fengsel.

I årene etter sin domfellelse i 1975 ble Brooks gjentatte ganger nektet benådning/prøveløslatelse, sist gang i 2018.[9][10][11] Den neste gang han ville ha fått sjansen til å be om benådning/prøveløslatelse ville ha vært i 2028.[12]

Brooks døde av COVID-19 den 28. mai 2020 i et sykehus i Galveston i Texas, der han sonet sin livstidsdom. Han var 65 år gammel.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Notorious Houston killer David Owen Brooks dies in Galveston hospital»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «David Owen Brooks». The Texas Tribune. Arkivert fra originalen 25. oktober 2018. Besøkt 9. februar 2018. 
  3. ^ «Residents of Houston Curbing Murder Talk». The Beaver County Times. UPI. 16. august 1973. Besøkt 16. oktober 2015. 
  4. ^ «Investigation Discovery Reveals Who Is Most Evil with Leading Forensic Psychologist Dr. Kris Mohandie – On Sunday, December 7». Discovery Communications. 24. november 2014. Arkivert fra originalen 10. desember 2015. Besøkt 17. oktober 2015. 
  5. ^ «Freak Out (2003) - IMDb» – via www.imdb.com. 
  6. ^ Rouner, Jeff (4. desember 2013). «Real Horror: Local Filmmaker Brings the Horrific Crimes of Dean Corll to the Silver Screen». Houston Press. Besøkt 16. oktober 2015. 
  7. ^ «In a Madman's World». Uk.imdb.com. Besøkt 4. desember 2013. [død lenke]
  8. ^ The Man with the Candy ISBN 978-0-7432-1283-0 s. 193
  9. ^ «Houston serial killer Dean Corll's accomplice David Brooks could be paroled». Houston Chronicle. 5. desember 2014. Besøkt 9. februar 2018. 
  10. ^ Rhor, Monica (15. februar 2015). «"Houston Mass Murders" killer denied parole». Houston Chronicle. Besøkt 19. februar 2018. 
  11. ^ White, Grace (3. januar 2018). «Family of victim fights against serial killer up for parole». KHOU. Besøkt 9. februar 2018. 
  12. ^ Blakinger, Keri (11. februar 2018). «Accomplice to sadistic killer behind Houston Mass Murders again denied parole». Houston Chronicle. 
  13. ^ «David Brooks, accomplice in Houston Mass Murders, dies at 65 of COVID-19». khou.com. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]