Hopp til innhold

Dataarkitekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En dataarkitekt er en person som arbeider med utforming av dataarkitektur, og er en disiplin innen datahåndtering (data management) hvor man designer, oppretter, ruller ut (deployerer) og håndterer en organisasjons dataarkitektur. Dataarkitekter definerer hvordan dataene skal lagres, forbrukes, integreres og administreres av ulike dataenheter og IT-systemer, samt eventuelle applikasjoner som bruker eller behandler disse dataene på en eller annen måte.[1] Dataarkitekter er nært knyttet til forretningsarkitektur, og regnes som ett av de fire domenene i virksomhetsarkitektur.

I henhold til Data Management Body of Knowledge (DMBoK)[2] gir en dataarkitekt et felles, standardisert og kontrollert vokabular for forretningen, uttrykker strategiske datakrav, skisserer integrerte design på høyt nivå for å møte disse kravene, og justerer dette i henhold til konsernstrategi og relatert bedriftsarkitektur.

I henhold til The Open Group Architecture Framework (TOGAF) forventes en dataarkitekt å kunne implementere en arkitekturvisjon gjennom å bestemme dataarkitekturprinsipper, lage modeller av data som muliggjør implementering av den tiltenkte forretningsarkitekturen, lage diagrammer som viser viktige dataentiteter og lage en oversikt over dataene som trengs .[3]

  1. Organisere data på makronivå.
  2. Organisere data på mikronivå (datamodeller) for en ny applikasjon.
  3. Gir en logisk datamodell som standard for den gyldne kopien og for applikasjoner som skal bruke fra denne
  4. Gir en logisk datamodell med elementer og forretningsregler som trengs for å skape regler for datakvalitet

Ferdigheter

[rediger | rediger kilde]

I et blogginnlegg fra 2012 beskrev Bob Lambert følgende ferdigheter som han mente en dataarkitekt burde inneha:[4]

  • Grunnleggende kjennskap til systemutvikling: Dataarkitekten bør forstå livssyklusene for systemutvikling, tilnærminger til prosjektledelse for programvare, samt teknikker for kravspesifikasjon, design og testing. Dataarkitekten blir bedt om å konseptualisere og påvirke applikasjons- og grensesnittprosjekter, og må derfor forstå hvilke råd de skal gi og hvor de skal koble seg på for å styre mot ønskelige resultater.
  • Dybdeforsteåelse innen datamodellering og databasedesign: Dette er en kjerneferdighet hos en dataarkitekt, og har vært etterspurt i stillingsbeskrivelser for dataarkitekter. En effektiv dataarkitekt er trygg på alle faser av datamodellering fra konseptualisering til databaseoptimalisering. Dette kan strekke seg til SQL-utvikling og kanskje databaseadministrasjon.
  • Bredde av etablerte og nye datateknologier: I tillegg til dybde i etablerte teknologier for datahåndtering og rapportering er dataarkitekter også enten erfarne eller fortrolige med nye verktøy som kolonneorienterte databaser og NoSQL-databaser, prediktiv analyse, datavisualisering, og ustrukturerte data. Selv om de ikke nødvendigvis har dyp kunnskap innen alle disse teknologiene har dataarkitekten forhåpentligvis erfaring med en eller flere, og må forstå dem tilstrekkelig til å veilede organisasjonen i å forstå dem og ta de i bruk.
  • Evne til å forstå og beskrive det store bildet: Når dataarkitekten initierer, evaluerer og påvirker prosjekter gjøres det fra perspektivet til hele organisasjonen. Dataarkitekten kartlegger systemene og grensesnittene som brukes til å administrere data, lager standarder for datahåndtering, analyserer nåværende tilstand og tenker ut ønsket fremtidig tilstand, og foreslår prosjekter som trengs for å minske gapet mellom nåværende tilstand og fremtidige mål.
  • Evne til å operere skarpsindig og klokt i organisasjonen: Fem viktige egenskaper for som sier noe om en dataarkitekts evne til å operere politisk i en organisasjon er å fremstå som:
    • Respektert og innflytelsesrik
    • Kunne understreke metodikk, modellering og forvaltning
    • Teknologisk og politisk nøytral
    • Veltalende, overbevisende og en god selger
    • Entusiastisk

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Definition of Data Architect». Arkivert fra originalen 1. februar 2022. Besøkt 1. februar 2022. 
  2. ^ «Data Management Body of Knowledge». Data Management Association. 
  3. ^ The Open Group Architectural Framework (TOGAF 9.1). Chapter 10 - Data Architecture: The Open Group. Besøkt 1. mars 2015. 
  4. ^ Lambert, Bob. «Skills of a Data Architect».