Danuta Siedzikówna

Danuta Siedzikówna
Født	3. september 1928; Guszczewina ved Narewka i Polen
Død	28. august 1946 (17 år); Gdańsk; Skuddsår
Beskjeftigelse	Sanitetssoldat
Nasjonalitet	Polen
Gravlagt	Garnizonowy Cemetery in Gdańsk
Utmerkelser	Ordenen Polonia Restituta Kommandørkors (Krzyż Komandorski)
Troskap	Polen
Våpenart	5 Wileńska Brygada AK
Tjenestetid	1943–1946
Militær grad	Sekondløytnant
	Danuta Siedzikówna på Commons

Danuta Helena Siedzikówna (undergrunnsnavn: Inka; også kjent som Danuta Obuchowicz (1928–1946) var en polsk sanitetssøster i 4. eskadron i 5. Wilno-brigade i Hjemmehæren.^[1]^{[trenger bedre kilde]} I 1946 tjenestegjorde hun i brigadens 1. eskadron i Pomorze-regionen. Hun blir regnet som en nasjonal heltinne. Hun ble tatt til fange, torturert og dømt til døden som 17-åring av de kommunistiske myndighetene.

Tidlig liv

Siedzikówna ble født 3. september 1928 i Guszczewina, nær Narewka, Bielsk Podlaski. Hennes far, Wacław Siedzik, ble sendt til Sibir under tsarregimet for sin deltakelse i pro-polsk organisasjoner; han vendte tilbake i 1923. I 1940 ble han arrestert av NKVD og deportert til Russland.^[2]

I 1941 ble hun med i Władysław Anderss Polske hær i Vesten; han døde i Teheran i 1943. Hennes mor, Eugenia (født Tymińska), var medlem av Hjemmehæren og ble drept av Gestapo i september 1943. Hun var barnebarn av ingeniør Jan Tyminski og tippoldebarn av russiske oberstløytnant Karl Rjepetsky, hvis levninger ble funnet i Ardahan i 2017.

Siedzikówna vokste opp med søstrene Wiesława og Irena i husholderlodge ved Guszczewina. Etter farens deportasjon flyttet de til Narewka, der de gikk på skole fram til 1939. Under krigen, inntil 1943, studerte de ved Søsterordenen (Salvianerne) i Różanystok nær Dąbrowa Białostocka.^[3]

Andre verdenskrig og ettertid

Etter at moren ble drept, sluttet hun seg til Hjemmehæren i slutten av 1943 eller tidlig 1944. Hun fikk medisinsk trening og jobbet som kontorist i Hajnówka etter at sovjetene tok Białystok.

I juni 1945 ble hun arrestert av NKVD/UB mistenkt for samarbeid med antikommunistisk undergrunn. Hun ble frigjort av partisaner under Stanisław Wołonciej "Konus", og tjenestegjorde deretter som medisinsk ordonnans. Pseudonymet "Inka" ble tatt i bruk i denne perioden.

Brigaden ble oppløst i september 1945. Hun tok arbeid under dekknavnet Danuta Obuchowicz, men ble remobilisert i januar 1946. Tidlig i våren 1946 reiste hun til Gdańsk for å hente medisinsk utstyr på ordre fra festningsledelsen.^[4]

Den 20. juli 1946 ble hun arrestert av UB i Gdańsk. Hun ble torturert, men nektet å røpe undergrunnskontakter. Interrogasjonene ble ifølge kilder ledet av UB-offiseren Józef Bik (også kjent som Gawerski/Bukar).^[5]

Rettssak og henrettelse

Hun ble anklaget for aktiv medvirkning i angrep mot politifolk ved Podjazy, til tross for hennes rolle som feltmedisiner. Vitneforklaringer var motstridende.^[6]

Til tross for hennes unge alder (17), ble hun dømt til døden. President Bolesław Bierut nektet benådning. Hun ble henrettet ved skyting i fengselets kjeller i Gdańsk 28. august 1946, fire dager før sin 18-årsdag.^[7]

Dagen før henrettelsen smuglet hun ut et brev der hun skrev: «Vær så snill å si til bestemor at jeg har handlet riktig^[8]. Ifølge vitner ropte hun «Lenge leve Polen!» og «Lenge leve Łupaszko!» ved henrettelsen.

Henrettelsesprotokollen ble signert av flere embetsmenn, og hennes levninger ble funnet i 2014 og bekreftet via DNA i 2015. En offisiell begravelse fant sted 28. august 2016 i Gdańsk.^[9]

Ettertid og heder

Den 11. november 2006 ble hun post mortem tildelt Offiserskorset av Order of Polonia Restituta av president Lech Kaczyński.^[10] I 2017 utga NBP en sølvmynt som en del av serien "Cursed Soldiers".^[11]

Polens president Andrzej Duda utstedte en resolusjon om utnevnelse av Danuta Siedzikówna til den første offisersgraden^[12].

Kulturelle referanser

Film

2007: Film «Inka 1946. Ja jedna zginę» med Karolina Kominek‑Skuratowicz.^[13]
2015: Dokumentar «Inka. Zachowałam się jak trzeba» av Arkadiusz Gołebiewski.^[14]

Musikk

2012: Hip‑hop-låten «Inka» av Tadek.^[15]
2013: «Panny wyklęte»-prosjekt med låtene «Walczyk» og «Jedna chwila».^[16]^[17]

Teater

2000: Teaterstykket «Na etapie» av Tomasz A. Żak/Nie Teraz Theatre.^[18]

Poesi

Diktsamling «Ars Lublinica» (2011) med diktet «Inka» av Katarzyna Bednarska.^[19]

Ettermæle og minnesmerker

Inka‑parken i Sopot
Skoler, speidergrupper og munnleg gymnas ved flere byer
Minnetavler og monumenter i Gdańsk, Sopot, Kraków, Białystok, Narewka, American Czestochowa m.m.^[20]

Minnesmerke Danuta Siedzikówna i Mariakirken i Gdańsk
Sopot
Narewka
Gdańsk
Minnesmerke i Mariakirken i Gdańsk
Park im. dr H. Jordana Kraków
Monument over de uovervinnelige soldatene i det amerikanske Częstochowa - Doylestown
Danuta Siedzikówna-monumentet på hennes fødested Gruszki-Guszczewina
Monumentet til «Inka» i Bialystok
Monumentet til Danuta Siedzikówna «Inka» i Gdańsk
Głogów
Hjerte for Inka i Piła

Privatliv

Hun var barnebarn av Helena Tymińska (født Rzepecka) og greve Jan Tymiński, og hadde flere familiære forbindelser innen polsk nasjonalisme. Hun var søsteren til Wiesława Korzeń og grandtanten til Dr. Anna Tertel^[21]^[22], en arkitekt, byplanlegger og kunstner, samt tremenning til Paweł Hur og tippoldebarn av Karol Rzepecki.^{[trenger referanse]}

Referanser

^ «Odpowiedź na oświadczenie senator Anny Kurskiej…». Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 5. juni 2009.
^ «Wczesna młodość».
^ «NIEZŁOMNA, WYKLĘTA, PRZYWRÓCONA PAMIĘCI. DANUTA SIEDZIKÓWNA "INKA" 1928–1946». 2008. Arkivert fra originalen 5. juni 2008.
^ «"Inka" wyklęta».
^ «Twarze katowickiej Bezpieki».
^ «The Execution of Polish Underground Soldiers Danuta Siedzikowna "Inka" And Felix Selmanowicz "Zagonczyk" Related by Father Marian Prusak». Arkivert fra originalen 24. januar 2025.
^ Jerzy Morawski, "Lepiej, że ja jedna zginę", Rzeczpospolita 11. mars 2000.
^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 11. mars 2020.
^ «You have waited a long time, Poland».
^ «M.P. 2007 nr 18 poz. 208».
^ «Niezlomni Inka» (PDF).
^ «Posthum opprykk for "Zagończyk" og "Inka"». rp.pl. 28. august 2016. Arkivert fra originalen 29. august 2016. Besøkt 28. august 2016.
^ «INKA 1946».
^ «INKA. ZACHOWAŁAM SIĘ JAK TRZEBA».
^ «Tadek Firma Solo…».
^ «Panny wyklęte».
^ «Proces jako widowisko…». Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 13. juli 2025.
^ «Historia».
^ Katarzyna Bednarska (2011). Ars Lublinica. Liber Duo. ISBN 978-83-62889-01-3.
^ «Unveiling ceremony of the monument to the Unbroken Soldiers in American Czestochowa».
^ «Academics - Anna Tertel».
^ «Ung Polonia - Anna Tertel».

[1] «Odpowiedź na oświadczenie senator Anny Kurskiej…». Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 5. juni 2009.

[2] «Wczesna młodość».

[3] «NIEZŁOMNA, WYKLĘTA, PRZYWRÓCONA PAMIĘCI. DANUTA SIEDZIKÓWNA "INKA" 1928–1946». 2008. Arkivert fra originalen 5. juni 2008.

[4] «"Inka" wyklęta».

[5] «Twarze katowickiej Bezpieki».

[6] «The Execution of Polish Underground Soldiers Danuta Siedzikowna "Inka" And Felix Selmanowicz "Zagonczyk" Related by Father Marian Prusak». Arkivert fra originalen 24. januar 2025.

[Mor-7] Jerzy Morawski, "Lepiej, że ja jedna zginę", Rzeczpospolita 11. mars 2000.

[8] «Archived copy». Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 11. mars 2020.

[9] «You have waited a long time, Poland».

[10] «M.P. 2007 nr 18 poz. 208».

[11] «Niezlomni Inka» (PDF).

[12] «Posthum opprykk for "Zagończyk" og "Inka"». rp.pl. 28. august 2016. Arkivert fra originalen 29. august 2016. Besøkt 28. august 2016.

[13] «INKA 1946».

[14] «INKA. ZACHOWAŁAM SIĘ JAK TRZEBA».

[15] «Tadek Firma Solo…».

[16] «Panny wyklęte».

[17] «Proces jako widowisko…». Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 13. juli 2025.

[18] «Historia».

[19] Katarzyna Bednarska (2011). Ars Lublinica. Liber Duo. ISBN 978-83-62889-01-3.

[20] «Unveiling ceremony of the monument to the Unbroken Soldiers in American Czestochowa».

[21] «Academics - Anna Tertel».

[22] «Ung Polonia - Anna Tertel».

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]