Daliandialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Daliandialekt (kinesisk: 大連話, pinyin: Dalian hua, engelsk: Dalnian, rōmaji: Dairen-ben) er en dialekt innen språket mandarin. Den tales på Liaodonghalvøya, med byen Dalian og inn i byprefekturene Dandong og Yingkou. Daliandialekten deler mange særtrekk med dialekten på Shandonghalvøya på den andre siden av Bohaistredet; sammen danner disse talemålene dialektgruppen Jiaoliaomandarin (胶辽官话). Daliandialekten har mange låneord fra japansk og russisk, noe som skyldes områdets fortid under først russisk og senere japansk styre.[1]

Røst[rediger | rediger kilde]

Kontrast av Dalianese og Putonghua på uttale[rediger | rediger kilde]

Kontrast av Dalianese og Putonghua på uttale
Putonghua → Dalianese Eksempel
zh,ch,sh,r → z,c,s,y 中國人 zhōng guó rén → Zong1-guo2-yin2
d,t,n,l,z,c,s+uei,uan,uen → d,t,n,l,z,c,s+êi,an,en 對 dù(e)i → dêi4
o og individuell uo → e 胳膊 gē bo → ge3-be
脫 tuō → te3
suffiks "子" → e 孩子 hái zi → hai2-e
w+a,ai,ei,an,en,ang,eng → v+a,ai,êi,an,en,ang,eng
wu og wo endrer ikke
晚飯 wǎn fàn → van3-fan4
tall "二" → ar4 王二小 wáng èr xiǎo → Vang2 Ar4-xiou3
瑞 → suêi4
崖 → ai2
瑞士 rùi shì → Suêi4-si
泡崖 pào yá → Pou4-ai2
n+i,iang,ie,ian,iao,iu,in,ing,ü,üe → gn+i,iang,iê,iên,iou,ieu,in,ing,ü,üê
nu endres ikke
你 nǐ → gni3
虐 nüè → gnüê4

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Tablation av konsonanter[rediger | rediger kilde]

b
[ p ]
p
[ pʰ ]
m
[ m ]
f
[ f ]
v
[ v ]
d
[ t ]
t
[ tʰ ]
n
[ n ]
l
[ l ]
g
[ k ]
k
[ kʰ ]
h
[ x ]
j
[ ʨ ]
q
[ ʨʰ ]
gn
[ ɲ ]
x
[ ɕ ]
y
[ i ]
zh
[ ʈʂ ]
ch
[ ʈʂʰ ]
sh
[ ʂ ]
r
[ ʐ ]
z
[ ts ]
c
[ tsʰ ]
s
[ s ]
w
[ u ]
  • Mørk blå farge betyr vokaler.

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Tablation av vokaler - 1[rediger | rediger kilde]

a
[ ɑ ]
ai
[ ɑɪ ]
an
[ ɑn ]
ang
[ ɑŋ ]
ê
[ ɛ ]
êi
[ ɛɪ ]
ên
[ ɛn ]
o
[ ɔ ]
ou
[ ɔʊ ]
ong
[ ɔŋ ]
e
[ ə ]
eu
[ əʊ ]
en
[ ən ]
eng
[ əŋ ]
i
[ i ]
ieu
[ iəʊ ]
in
[ in ]
ing
[ iŋ ]
u
[ u ]
uêi
[ uɛɪ ]
uen
[ uən ]
ü
[ y ]
ün
[ yn ]

Tablation av vokaler - 2[rediger | rediger kilde]

ia
[ iɑ ]
iang
[ iɑŋ ]

[ iɛ ]
iên
[ iɛn ]
iou
[ iɔʊ ]
iong
[ iɔŋ ]
ua
[ uɑ ]
uai
[ uɑɪ ]
uan
[ uɑn ]
uang
[ uɑŋ ]
uo
[ uɔ ]
üê
[ yɛ ]
üên
[ yɛn ]
i
[ ʅ ]
i
[ ɿ ]
m
[ m ]
n
[ n ]
ng
[ ŋ ]
  • Mørk rød farge betyr sammensatte vokaler; ai, êi, ou, eu, an, ên, en, in, ün, ang, ong, eng, ing er som grunnleggende vokaler.
  • [ ʅ ] og [ ɿ ] er apical vokaler av zhi, chi, shi, ri og zi, ci, si.
  • m, n og ng er nasal vokaler av uavhengige stavelser; det er også to stavelser av "hm 噷" og "hng 哼".

Tolv erhuayuner[rediger | rediger kilde]

Grunnleggende vokaler ai an ên i ü êi en a ê o e u ou eu ang ong eng
Erhua vokaler ar
[ ɑʅ ]
er
[ əʅ ]
ahr
[ ? ]
êr
[ ɛʅ ]
or
[ ɔʅ ]
ehr
[ ? ]
ur
[ uʯ ]
our
[ ɔʊʯ ]
eur
[ əʊʯ ]
angr
[ ɑŋʅ ]
ongr
[ ɔŋʯ ]
engr
[ əŋʅ ]
  • "瓦" og "碗" er ulike, "歌" og "根" er ulike, vowel av "根" er en slags retroflex midten av sentrale vowel.
  • i av "zi, ci, si, zhi, chi, shi, ri" er en apical vowel. Etter erhua-ing, i slår inn êr, slik som "字"zer4 og "事"sher4.
  • Regelen av i, u, ü ved å kombinere med erhua vowels er den samme som regel av de å kombinere med de grunnleggende vowels, så de tabulation av denne delen er utelatt.

Toner[rediger | rediger kilde]

Toner av Dalianese
Tone Nr. 1 2 3 4 5 6 Ikke merket
Jiaoliaomandarin
  • Daliandialekt
Yinping (LavMidten fallende) Yangping (Midten stiger) Shangsheng (Midten konkave) Yinqu (HøyMidten fallende) Zhongqu (Midten nivå/Lav stiger) Yangqu (Lav fallende) Qingsheng
31 24 213 52 33/13 21 --
Jianghuaimandarin
Yinping (LavMidten fallende) Yangping (Lav stiger) Shangsheng (Lav konkave) Qusheng (HøyMidten nivå) Rusheng (Høy debutant) Qingsheng
31 13 212 44 5 Variabel
Nordøstmandarin
Yinping (Høy nivå) Yangping (Høy stiger) Shangsheng (Høy konkave) Qusheng (Høy fallende) Qingsheng
55 35 214 51 --

I Dalianese,

  • Når Tone Nr.1 møter en annen Tone Nr.1 eller Tone Nr.4 møter Tone Nr.1, vanligvis den tidligere tone vekker til Tone Nr.5 og den neste tone ikke endre, som "家家戶戶"jiahr5-jiahr1-hur6-hur4, "駕崩"jia5-beng1.[2]
  • Når Tone Nr.1 møter Tone Nr.4, vanligvis den tidligere tone ikke endre og den neste tone vekker til Tone Nr.6, som "蟋蟀"xi1-suê6 eller xi3-suêr, "稀碎"xi1-sêi6.
  • Når Tone Nr.4 møter en annen Tone Nr.4, vanligvis den tidligere tone vekker til Tone Nr.5 og den neste tone vekker til Tone Nr.6, som "畢恭畢敬"bi5-gongr1-bi5-jingr6, "客客氣氣"kehr4-kehr-qi5-qi6.[3]

Skrive[rediger | rediger kilde]

Nye former[rediger | rediger kilde]

15 enkeltvokaler, 3 nasal. 15 enkeltkonsonanter, 1 zero innledende.

Fra Åpen "a" til trang "m", 366 stavelsesskrift, 183 store bokstaver, 183 små bokstaver.

183 Stavelsesskrift Vokaler
Bakre Fremre
Halvåpen Halvtrang Trang Halvåpen Halvtrang Trang
urundede rundet urundede rundet urundede rundet urundede rundet urundede rundet urundede rundet
Konsonanter Dorsal Frikativ uaspirerte a[4]
[ɣʌ]
oa
[ɣɔ]
â
[ɣɤ]

[ɣo]
u
[ɣɯ]
ou
[ɣu]
e
[ɣɛ]
oe
[ɣœ]
ê
[ɣe]

[ɣø]
i
[ɣi]
oi
[ɣy]
aspirert ha
[xʌ]
hoa
[xɔ]

[xɤ]
hoâ
[xo]
hu
[xɯ]
hou
[xu]
he
[xɛ]
hoe
[xœ]

[xe]
hoê
[xø]
hi
[xi]
hoi
[xy]
Plosiv uaspirerte ga
[ɡʌ]
goa
[ɡɔ]

[ɡɤ]
goâ
[ɡo]
gu
[ɡɯ]
gou
[ɡu]
ge
[ɡɛ]
goe
[ɡœ]

[ɡe]
goê
[ɡø]
gi
[ɡi]
goi
[ɡy]
aspirert ka
[kʌ]
koa
[kɔ]

[kɤ]
koâ
[ko]
ku
[kɯ]
kou
[ku]
ke
[kɛ]
koe
[kœ]

[ke]
koê
[kø]
ki
[ki]
koi
[ky]
Nasal prefix nga
[ŋʌ]
ngoa
[ŋɔ]
ngâ
[ŋɤ]
ngoâ
[ŋo]
ngu
[ŋɯ]
ngou
[ŋu]
nge
[ŋɛ]
ngoe
[ŋœ]
ngê
[ŋe]
ngoê
[ŋø]
ngi
[ŋi]
ngoi
[ŋy]
suffiks ng
[ŋ]
Koronal Frikativ uaspirerte za[5]
[zʌ]
zoa
[zɔ]

[zɤ]
zoâ
[zo]
zu
[zɯ]
zou
[zu]
ze
[zɛ]
zoe
[zœ]

[ze]
zoê
[zø]
zi
[zi]
zoi
[zy]
aspirert sa
[sʌ]
soa
[sɔ]

[sɤ]
soâ
[so]
su
[sɯ]
sou
[su]
se
[sɛ]
soe
[sœ]

[se]
soê
[sø]
si
[si]
soi
[sy]
Plosiv uaspirerte da
[dʌ]
doa
[dɔ]

[dɤ]
doâ
[do]
du
[dɯ]
dou
[du]
de
[dɛ]
doe
[dœ]

[de]
doê
[dø]
di
[di]
doi
[dy]
aspirert ta
[tʌ]
toa
[tɔ]

[tɤ]
toâ
[to]
tu
[tɯ]
tou
[tu]
te
[tɛ]
toe
[tœ]

[te]
toê
[tø]
ti
[ti]
toi
[ty]
Nasal prefix na
[nʌ]
noa
[nɔ]

[nɤ]
noâ
[no]
nu
[nɯ]
nou
[nu]
ne
[nɛ]
noe
[nœ]

[ne]
noê
[nø]
ni
[ni]
noi
[ny]
suffiks n
[n]
Labial Frikativ uaspirerte va[6]
[vʌ]
voa
[vɔ]

[vɤ]
voâ
[vo]
vu
[vɯ]
vou
[vu]
ve
[vɛ]
voe
[vœ]

[ve]
voê
[vø]
vi
[vi]
voi
[vy]
aspirert fa
[fʌ]
foa
[fɔ]

[fɤ]
foâ
[fo]
fu
[fɯ]
fou
[fu]
fe
[fɛ]
foe
[fœ]

[fe]
foê
[fø]
fi
[fi]
foi
[fy]
Plosiv uaspirerte ba
[bʌ]
boa
[bɔ]

[bɤ]
boâ
[bo]
bu
[bɯ]
bou
[bu]
be
[bɛ]
boe
[bœ]

[be]
boê
[bø]
bi
[bi]
boi
[by]
aspirert pa
[pʌ]
poa
[pɔ]

[pɤ]
poâ
[po]
pu
[pɯ]
pou
[pu]
pe
[pɛ]
poe
[pœ]

[pe]
poê
[pø]
pi
[pi]
poi
[py]
Nasal prefix ma
[mʌ]
moa
[mɔ]

[mɤ]
moâ
[mo]
mu
[mɯ]
mou
[mu]
me
[mɛ]
moe
[mœ]

[me]
moê
[mø]
mi
[mi]
moi
[my]
suffiks m
[m]

Gammel former[rediger | rediger kilde]

Tablation - 1[rediger | rediger kilde]


a

e

i

u

ü

ma

me

mi

mu

fa

fe

fi

fu

na

ne

gni

nu

gnü

la

le

li

lu


ha

he

xi

hu


sha

she

shi

shu

ra

re

ri

ru

sa

se

si

su

ê

(e)r

n

ng

Tablation - 2[rediger | rediger kilde]

马゛
ba
么゛
be
米゛
bi
木゛
bu
马゜
pa
么゜
pe
米゜
pi
木゜
pu
那゛
da
讷゛
de
尼゛
di
奴゛
du
那゜
ta
讷゜
te
尼゜
ti
奴゜
tu
哈゛
ga
禾゛
ge
夕゛
ji
乎゛
gu
吁゛
哈゜
ka
禾゜
ke
夕゜
qi
乎゜
ku
吁゜
沙゛
zha
舌゛
zhe
尸゛
zhi
书゛
zhu
沙゜
cha
舌゜
che
尸゜
chi
书゜
chu
卅゛
za
色゛
ze
厶゛
zi
苏゛
zu
卅゜
ca
色゜
ce
厶゜
ci
苏゜
cu
  • ai = a + i (吖), ei = e + i (厄), uai = u + ai (五吖乙), ui = u + ei (五厄乙), ie = i + ê (乙),
    ao = a + u (吖), ou = e + u (厄), iao = i + au (乙吖五), iu = i + eu (乙厄五), üe = ü + ê (于),
    an = a + n (吖), en = e + n (厄), in = i + n (乙), un = u + n (五), ün = ü + n (于),
    ang = a + ng (吖), eng = e + ng (厄), ing = i + ng (乙), ong = u + ng (五), iong = ü + ng (于).

Stavelser som Dalianese har, men Putonghua ikke har[rediger | rediger kilde]

  • biang3 (Denne kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Prefiks】often som brukes i en nedsettende betegnelse, for å understreke rollen til humøret
  • pia3 (Denne kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Verb】til latterliggjøre

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Dalianese av full østers smaken
Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning
xiê3 ekstremt chour2 dum / utdatert hui3-le Oh, ingen! bai2-hu extemporaneous / til blatter zuo3-suo å kaste bort
lang4 coxcombry biou1 tåpelig kehr1-le kan ikke hjelpe det guan2-duor1 alltid de4-se flighty
sheur4 piquant / Kul! bai4 ikke zi1-shi natty gniên4-yang vis misnøye taktfullt xiang2-hu ikke veldig oppfylt / til misliker
gan1-jing Flott! vahr1 lavt zhangr1-chengr i stand til ha3-hu kle sb bu2-lai3-xüên2 undervurdert
kai1-le uttrykker misnøye xüên2-le for mange sa2-me kvidre ge4-yang motbydelig ci1-mour2-jüê1-ding6 uhøflig

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Dalianese tilhører Da-Xiu Området av Yan språk, og det er 2 underområder i Da-Xiu-området.

Andre[rediger | rediger kilde]

Fordelingen av Yan språk[rediger | rediger kilde]

Den bopomofo av Yan språk[rediger | rediger kilde]

  • Konsonanter: ㄅ ㄆ ㄇ ㄈ ㄪ, ​​ㄉ ㄊ ㄋ ㄌ, ㄍ ㄎ ㄫ ㄏ, ㄐ ㄑ ㄬ ㄒ, ㄓ ㄔ ㄕ ㄖ, ㄗ ㄘ ㄙ ㄭ.
  • Vokaler: ㄚ ㄛ ㄜ ㄝ, ㄞ ㄟ ㄠ ㄡ, ㄢ ㄣ ㄤ ㄥ ㆲ, ㄦ ㄧ ㄨ ㄩ.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 大連方言について (japansk)
  2. ^ Vær oppmerksom på at Tone No.1 i Dalianese er en slags fallende tone, ikke en høyt nivå tone i Putonghua.
  3. ^ Vær oppmerksom på at den ekstraordinære natur av noen reiteratives og noen onomatopoeias.
  4. ^ a[ʌ] = xa[ɣʌ]
  5. ^ za[zʌ] = la[lʌ] = ya[jʌ]
  6. ^ va[vʌ] = wa[wʌ]