Dagfinn Sundal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagfinn Sundal
Født28. februar 1945 (74 år)
Nasjonalitet Norge

Dagfinn Elling Sundal (født 28. februar 1945 utenfor Bergen) er en norsk investor, megler og finansmann. Han er utdannet ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Etter 14 års erfaring i Andresens Bank, Bøhn & Co., samt Den Norske Creditbank, besluttet Sundal den 25. juni 1984 å danne meglerhuset Sundal & Co sammen med Jan Petter Collier.[1] Navnet reflekterte det daværende styrkeforholdet, Sundal satt på 65 % av aksjene og Collier resten. Selskapet ble en braksuksess, Sundal ble av mange ansett som en av bransjens desidert beste og opparbeidet seg raskt en betydelig formue. Han var sågar Nei-Generalen under den påtenkte Storebrand – Kreditkassen fusjonen. Sundal var av den oppfatning at staten ville oppnå en altfor dominerende rolle dersom fusjonen ble gjennomført, og torpederte dermed fusjonen.

Rett før krakket i 1987 solgte de to partnerne selskapet til HSBC, før de kjøpte det tilbake i 1992. Etter dette gikk det tilsynelatende bedre, og emisjoner, salg av store aksjeposter, obligasjonslån førte til respektable overskudd:

  • 1993: 116 millioner kroner
  • 1994: 93 millioner
  • 1995: 101 millioner

I 1995 besluttet Sundal å slutte som aksjemegler og fratrådte selskapet han hadde vært med på å grunnlegge. Etter dette har han sittet i en rekke styrer og arbeider nå som frittstående investor, med en forkjærlighet for det unoterte markedet og PC-systemer. Sundal var jokeren for å få godkjent fusjonen mellom Alphatron Industrier, Norautron og Ecotron. Dette fordi han av sine medeiervenner ble betraktet som den aksjonæren som reelt kontrollerte Alphatron Industrier. Sundal var også sentral da styret i Stentofon, et tidligere storselskap innen kommunikasjon, ble kastet etter et avgjørende aksjonæropprør.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gigant-utbytte til Collier, Aftenposten, 11. august 2000