DVB-T

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kartet viser hvilke standarder som benyttes i ulike områder, DVB-T er markert med blå farge

DVB-T (engelsk: Digital Video Broadcasting – Terrestrial norsk: Digital videokringkasting – på bakkenett) er en substandard i DVB for digital kringkasting av fjernsyn fra sendere stasjonert på bakken (Digitalt bakkenett). De mest brukte metodene for datakomprimering er MPEG-2 og H.264 (MPEG-4 Part 10). I det norske digitale bakkenettet, som er bygd ut av NTV, benyttes H.264 (MPEG-4).

I juni 2006 nedsatte DVB Group en arbeidsgruppe som skal utvikle en avansert modulasjonsteknikk som skal bane veien for annen generasjons digitalt bakkesendt fjernsyn. Det er forventet at arbeidet med spesifikasjonen DVB-T2 vil være ferdig og oversendt til ETSI for standardisering mot slutten av 2007.

I 2006 fikk Norges Televisjon AS tillatelse til å drifte et digitalt bakkebasert nett for kringkasting, som kalles for det digitale bakkenettet. Denne tillatelsen gir lov til å bruke frekvensbåndet 470-790 MHz for Digital terrestrial television-teknologi (DTT).[1] I desember 2017 bestemte regjeringen at deler av radiospektrumet skulle frigis til 5G mobiltelefoni slik at det gjenværende spektrumet blir 470-694 Mhz.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Digitalt bakkenett i Norge». Nkom.no (norsk). 24. august 2016. 
  2. ^ «Nkom planlegger auksjon i 700 MHz-båndet om et drøyt år». nkom.no. 11. desember 2017. 

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.