Hopp til innhold

Dørlukker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helmekanisk dørlukker montert på dørblad
Elektrisk styrt dørlukker som får strøm via karmoverføring.

En dørlukker (også omtalt som dørpumpe) er en enhet som fungerer som en automatisk lukkemekanisme på en slagdør. Noen dørlukkere er elektrisk styrte. Det finnes også varianter som er elektrisk drevet og både kan åpne og lukke døren, disse kalles døråpner- og lukker eller bare «dørpumpe». Elektrisk styrte dørpumper får som regel nettspenning via karmoverføring.

Dørlukker anvendes der man av forskjellige grunner ønsker at en dør skal lukkes automatisk, og bruker enten mekanisk eller hydraulisk kraft til å lukke døren. Kraften overføres gjennom dreiemomentet som blir mellom dørlukkeren og armen som er festet på dørbladet. Man må da bruke tilsvarende kraft på å åpne døren som det dørlukkeren vil lukke døren med. En dørautomatikk fungerer imidlertid som en dørpumpe med elektrisk motor til også å åpne døren.

Tidligere ble det brukt stålfjær som dørlukker, mens man i dag i hovedsak bruker hydrauliske.[1] På moderne dørlukkere har man anledning til å justere bl.a. lukkekraft, lukkehastighet og endeslag.

Tilleggsutstyr

[rediger | rediger kilde]

Sammen med dørlukker benyttes ofte en holdemagnet som gjør at døren kan holdes oppe så lenge magneten er strømbelagt. Ved å koble holdemagneten til brannsentral kan man få en automatisk lukking av døren ved utløst brannalarm. Det finnes også mekaniske dørholdere, men disse er ikke godkjent i Norge for bruk i brannskiller. I nyere dørlukkere kan både magnetiske og mekaniske dørholdere integreres i dørlukkerens glideskinne.

Dersom det benyttes dørlukker på dører med to fløyer brukes normalt en dørkoordinator som sørger for at dørene lukkes i riktig rekkefølge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Gamle dører lever videre». Byggmesteren. 4. februar 2014. 
Autoritetsdata