Croissant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En croissant

En croissant er et sprøtt bakverk av smørdeig, med form som en halvmåne.

Det sies at bakverket ble oppfunnet i byen Wien for å feire slutten på Det osmanske rikes andre beleiring av byen i 1683. (Bakverk av denne arten kalles « Viennoiseries » i Frankrike). Mens fienden forberedte seg til å angripe midt på natten ble de oppdaget av Wiens bakere, som allerede var oppe. For å minnes denne seieren ble croissanten eller « Hörnchen » (lite horn) oppfunnet, med en form som skal minne om ottomanernes flagg. En variant av legenden hevder at historien finner sted i Budapest (den gang en del av Østerrike-Ungarn).

Marie Antoinette, som kom fra byen Wien, introduserte og populariserte bakverket i Frankrike i 1770. Det var imidlertid ikke første gang croissanten ble introdusert i Frankrike. Det nasjonale senteret for kulinarisk kunst (Centre national des arts culinaires) nevner «førti kaker med halvmåneform» («croissant» på fransk) servert under et festmåltid holdt av den franske dronning i 1549 i Paris.

Tross den nevnte legenden er det ingen som vet med sikkerhet hvor bakverket kommer fra. Croissant ble først nevnt som bakverk i franske ordbøker i 1863, og den første oppskriften blir utgitt i 1905. Den er imidlertid forskjellig fra dagens.

Nå er croissanten en naturlig del av frokosten i Frankrike og andre områder med romansktalende befolkning. Et annet bakverk som ofte finne på franske frokostbord heter « Petit pain au chocolat». Denne minner mye om croissanten, men har en annen form og har sjokolade i seg. Tradisjonelt dyppes disse i kaffe eller varm sjokolade.

Når croissanten tas ut av ovnen må den behandles svært forsiktig. For mye varme eller røff behandlnig kan gjøre at den "kollapser" og blir mer deigete. Den sprø skorpen vil forsvinne hvis den blir lagret for varmt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

matstubbDenne matrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.