Hopp til innhold

Council for the Development of Social Science Research in Africa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA) er en pan-afrikansk forskningsorganisasjon med hovedkvarter i Dakar i Senegal. Organisasjonen skal legge til rette for forskning innen samfunnsvitenskapene i Afrika og skape et forskningssamfunn.[1] Den ble grunnlagt i 1973. CODESRIA er en aktiv forskningsorganisasjon, men også en plattform for politiske uttalelser.[2]

I motsetning til mange andre organisasjoner, er ikke CODESRIA enig i den tradisjonelle, samfunnsvitenskapelige inndelingen av Afrika, der Nord-Afrika ofte mer eller mindre er utelatt. Organisasjonen vil i stedet representere de fem regionene i Afrika (Nord-Afrika, Øst-Afrika, Sentral-Afrika, Vest-Afrika og Sør-Afrika likt. For å nå målene sine samarbeider CODESRIA med andre afrikanske institutter som ERNWACA[3], Forum for Social Sciences[4]) og ikke-afrikanske institutter og organisasjoner som Afrika-Studiecentrum i Leiden[5] og Nordiska Afrikainstitutet[6])

Organisasjonen blir finansiert gjennom donasjoner fra ulike donorer, som det nederlandske og danske utenriksdepartementet, den senegalesiske regjeringen, Ford Foundation[7] og FN.[8] CODESRIA har tre styrende organer; Generalforsamlingen er den høyeste, fulgt av en Executive Committee[9] og en vitenskapskomite,[10]) hvorav alle har sine spesielle roller.

Bidrag til samfunnsvitenskapene

[rediger | rediger kilde]

CODESRIA gir stipend.[11] Disse stipendene gis til alle nivåer fra masterutdannelse til post doc-forskning.[12] Organisasjonen organiserer også konferanser og programmer som fokuserer på spørsmål relatert til samfunnsvitenskap og humaniora,[13], gir ut publikasjoner i ulike formater[14] og hjelper til med å organisere forskningstrening.[15]

I 1994 fikk CODESRIA Noma-prisen for publikasjonen A Modern Economic History of Africa. Volume 1: The Nineteenth Century.

Innen CODESRIA-miljøet kan man skille ut ulike tankestrøminger, særlig en eldre, mer marxistiskorientert gruppe og en yngre, nyliberal gruppe. En tredje gruppe er folk som er aktive innen kvinnekamp og kamp for menneskerettigheter.[16] De fleste av programmene som blir tilbudt er likevel dominert av menn, med unntak for kjønnsforskningsinstituttet.[17]

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Tidsskrift
Nettpublikasjoner
  • Africa Development
  • African Sociological Review
  • Afrika Zamani
  • Identity, Culture and Politics : an Afro-Asian Dialogue
  • Monographs on line

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mai 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  2. ^ http://www.pambazuka.org/en/category/action/52634
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. september 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. september 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2009. Besøkt 7. oktober 2011. 
  6. ^ http://www.nai.uu.se/about/partner/
  7. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2014. Besøkt 7. oktober 2011. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. desember 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  12. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. april 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. desember 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  16. ^ http://www.volkskrant.nl/vk/nl/2668/Buitenland/archief/article/detail/653395/2005/12/17/Oude-marxisten-versus-jonge-liberalen.dhtml
  17. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. april 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  18. ^ African scholarly publishing: essays, s61. ISBN 1904855830

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Mongane Serote
Vinnere av Noma-prisen
Neste mottaker:
Marlene van Niekerk