Cishoutempelets pagode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pagoden til Cishoutempelet

Cishoutempelets pagode (kinesisk: 慈寿寺塔, pinyin: Císhòu Sì Tǎ), opprinnelig kjent som Yong'anwanshou-pagoden (永安万寿塔, Yǒng'ān Wànshòu Tǎ), er en kinesisk pagode fra 1500-tallet av stein og teglstein. Den ligger inntil det buddhistiske Cishoutempelet i Balizhuang («de åtte Lis landsby»), en forstad til Beijing i Kina. Pagoden er oktogonal av form, og om lag 50 m høy, med rike utskjæringer, tretten lag av møner og et lite tårn.

Cishoupagodaen ble bygd i 1576 under Ming-dynastiet (1368–1644), på oppdrag av enkekeiserinnen i den unge Wanli-keiserens (1572–1620) tidlige regjeringsår. Cishoupagoden var inspirert av en nokså lik pagode, Tianningtempelets pagode utenfor Guang'anmen i Beijing.

Stilen på mønene ligner pagoder som ble reist under Liao-dynastiet og Jin-dynastiet. Selv om det omliggende Cishoutempelet er blitt ødelagt, står den opprinnelige Ming-pagoden uskadet, om enn tydelig merket av tidens tann, ikke minst ved svært synlige skader på relieffene på den ytre fasaden.

Teglstensfundamentet er formet som en sumerupidestall og er dekorert med relieffer av Buddha, lotusblader og annet. Øvre del av pagoden har avbildninger av kinesiske musikkinstrumenter som for eksempel guqin. Stilistiske dougong-støtter – som er vanlige i kinesiske trebygg – er utskåret mellom pagodens etasjer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • 张明义,王立行,段柄仁主编;宋惕冰(卷)主编;北京市地方志编纂委员会编. 北京志·文物卷·文物志. 北京: 北京出版社. 2006-03-01: 784. ISBN 7-200-04939-5.