Chronos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I gresk mytologi, var Chronos (ofte sammenblandet med titanen Kronos) legemliggjøringen av tiden. Han oppstod fra det opprinnelige kaos, og er ofte avbildet som en gammel, gråhåret mann med langt skjegg. Hans navn betyr egentlig «Tid» (Khronos på gresk), og blir alternativt stavet Khronos, Chronos og Chronus (latin). Dette står i motsetning til det andre greske ordet for tid, Kairos.

Enkelte norske ord henviser til Chronos og tiden i sin helhet, som for eksempel anakronisme, diakronisk, isokron, kronikk, kronologi og så videre.

Innenfor astronomien var planeten vi kaller Saturn på grunn av romernes innflytelse, kalt Khronos av grekerne. Det var på den tiden den ytterste dokumenterte planeten fra jorden, og var ansett som den syvende av de syv himmelobjektene som er synlig med det blotte øye. Siden Saturn har den lengste observerbare omløpsperioden på himmelen, i underkant av 30 år, trodde man Saturn var universets klokke, eller Fader Tid, siden ingen andre objekter var dokumentert å ha en lengre omløpsperiode. Det er også grunnen til at han ofte er avbildet med et grått, langt skjegg, som tidligere nevnt.

Planeten med den nest lengste omløpsperioden synlig for det blotte øye er Jupiter, som bruker omkring 12 år. Den var kalt Zevs av grekerne og Zedek av folk i midtøsten, og Khronos/Saturn var referert til som planetens fader eller fødselskilde, fordi Jupiters synlige omløpsperiode er omkring 18 år mindre enn den antatte faderplaneten.