Christian Kielland
| Christian Kielland Christian Caspar Gabriel Kielland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. nov. 1871 KwaZulu-Natal | ||
| Død | 18. mars 1941 (69 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Gynekolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | Cand.med. | ||
| Ektefelle | Alice Franziska Louise Kielland | ||
| Foreldre | Jan Olaus Kielland og Hanna Olsen | ||
| Far | Jan Olaus Kielland | ||
| Mor | Anna Kielland | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Christian Caspar Gabriel Kielland (født 10. november 1871 i Zululand, død 18. mars 1941 i Oslo) var en norsk privatpraktiserende gynekolog. Han ble født i Sør-Afrika som sønn av misjonæren pastor Jan Olaus Kielland (1833–1898) og Hanna Olsen (1842–1913) og gift 1900 med Alice Franziska Louise Traub (f. 1875).
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kiellands kom fra en skipsrederfamilie hjemmehørende nær Stavanger. I 1874 kom familien tilbake til Norge fra Afrika, og Kielland begynte sin utdannelse, først ved Oslo katedralskole, der han tok examen artium i 1891. Han studerte deretter medisin ved Universitetet i Kristiania, der han ble uteksaminert i 1899.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter en praksisperiode ved sykehuset i Gravdal i Lofoten, returnerte han til Christiania i 1901 for å arbeide i kirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Fra 1902 til 1904 jobbet han i Fødsels-stiftelsen og var fødselslege ved Universitetetsklinikken. Her utviklet han en fødselstang som fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. I årene 1911–1914 var han den såkalte senior registrar i Fødsels-stiftelsen. Han arbeidet også i København og det katolske sykehus i Oslo.[1]
Kielland foreslo en ny måte å korrigere fremfallen livmor (livmorprolaps) som ble vel ansett i utlandet. Hans internasjonale omdømme og berømmelse hvilte likevel helt på fødselstangen som bærer hans navn. Han begynte å bruke denne i 1908 i egen praksis. Han var også privat assistent hos professor Kristian Brandt (1859–1932) i denne perioden. I løpet av de neste sju årene samlet han et materiale fra 352 forløsninger. Kielland presenterte tangen i 1908, da han holdt et foredrag for det Kirurgiske Samfunn i Christiania med tittelen "Fødselstangens mekanisme og teknikk". To år senere i 1910, demonstrerte han tangen sin i København og ved ulike klinikker i Tyskland. Men det var ikke før 1915 under et besøk i München gynekologisk forening på invitasjon fra professor Döderlein at tangen hans fikk den anerkjennelsen den fortjente.[2] I 1916 publiserte Kielland en fullstendig beskrivelse av tangen i en 31 siders artikkel på tysk, med brukerinstruksjoner.[3][4]
Selv om tangen ble gjenstand for intens diskusjon, men også ble hyppig brukt i utlandet, ble den de første årene ikke brukt på hans eget arbeidssted, Fødselsstiftelsen i Kristiania. Til tross for at Kielland i mer enn ti år arbeidet tett sammen med professor Brandt, fikk ikke tangen noe gjennombrudd i Norge, snarere tvert imot. Brandt syntes ikke den hadde noen fortrinn fremfor den han allerede brukte. Simpsons tang oppfylte alle rimelige krav, mente han, ”saa det har ikke været behov for nogen anden”. Han syntes ikke at det var mye å lære av sin tidligere reservelege. I annenutgaven av Brandts lærebok i fødselshjelp som kom i 1922, sju år etter at Kielland hadde vakt slik oppsikt internasjonalt, nevnes tangen ikke. Kiellands tang ble, så vidt vi vet, ikke brukt på Kvinneklinikken, Rikshospitalet før etter Brandts avgang i 1930.[5]
Kielland var medlem av Den norske lægeforening og Kristiania legeforening.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Getz».
- ^ «Kielland (1915)».
- ^ «Kielland (1916)».
- ^ a b «Dunn». Oslo.
- ^ «Hem & Børdahl». Oslo.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dunn, P. M. (2004). «Perinatal lessons from the past: Dr. Christian Kielland of Oslo (1871–1941) and his straight forceps». Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. UK. 89 (10): 465-467.
- Getz, Bernhard (1968). Norges leger 1967. Oslo: Den norske lægeforening. s. 1-567.
- Hem, E.; Børdahl, P. E. (2001). «Merkesteiner i norsk medisin: Med tangen ut i verden - Christian Kielland og hans tang». Tidsskrift for Den norske legeforening. Oslo. 121 (12): 1496–1497.
- Kielland, Christian (1915). «Eine neue Form und Einführungsweise der Geburtszange, stets biparietal an den kindlichen Schädel gelegt». Munch Med Wochenschr. Tyskland. 62: 923.
- Kielland, Christian (1916). «Über die Anlegung der Zange am nicht rotierten Kopf mit Beschreibung eines neuen Anlegungsmethode». Monatsschr Geburtshilfe Gynäkol. Tyskland. 43: 48-78.