Hopp til innhold

Christian II av Sachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian II av Sachsen
Født23. sep. 1583[1][2]Rediger på Wikidata
Dresden
Død23. juni 1611[2]Rediger på Wikidata (27 år)
Dresden
BeskjeftigelseKurfyrste Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleHedevig av Danmark (16021611) (bryllupssted: Dresden)[3]
FarChristian I av Sachsen
MorSophie av Brandenburg
SøskenDorothea av Sachsen
Sophie av Saxony, hertuginne av Pomerania
August av Sachsen
Johann Georg I av Sachsen
NasjonalitetTyskland[4]
GravlagtFreiberg domkirke
Våpenskjold
Christian II av Sachsens våpenskjold

½ Dreibrüdertaler fra 1608, Münzstätte Dresden (diameter 34,5 mm).

Christian II av Sachsen (født 23. september 1583 i Dresden, død 23. juni 1611 samme sted) var kurfyrste av Sachsen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av kurfyrste Christian I av Sachsen (1560–1591) og Sophie av Brandenburg (1568–1622).

Mindreårig kurfyrst

[rediger | rediger kilde]

Christian II etterfulgte sin far som kurfyrste i 1591. Han var mindreårig og fikk en regent. Moren oppdro ham luthersk og sørget for å holde ham borte fra regjeringen av landet. Regentskapet ble ledet av den ernestinske hertug Friedrich Wilhelm von Sachsen-Weimar, men også Christians mor hadde i samspill med adel og teologer en avgjørende innflytelse på regjeringen. Denne arresterte omgående Nicolaus Crell, avdøde Christian Is innflytelsesrike kansler, og gikk tilbake til en reaksjonær politikk.

Regjerende kurfyrst

[rediger | rediger kilde]

Ved sin myndighetsalder overtok Christian 1601 regjeringen selv, og fortsatte å styre i samme kurs som regentregjeringen hadde fulgt. Ved hans tiltredelse ble Nikolaus Krell henrettet i Dresden - noe særlig moren hadde ansporet til.

I 1602 giftet han seg med Hedevig av Danmark-Norge, datter av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg. Paret fikk ikke ingen barn, og følgelig ingen tronarving.[5]

Landständene styrket seg under Christian IIs styre og Sachsen vendte tilbake til en mer entydig ortodoks lutherdom. Dette vanskeliggjorde de tyske protestantiske partiers enhetlige politikk i den protestantiske union. Den ble også vanskeliggjort ved at Christian i utenrikspolitikken stod tro mot de katolske habsburgerne. Keiser Rudolf II forsømte imidlertid å gi en entydig støtte til Kursachsens lenskrav over hertugdømmet Kleve i den jüliske arvefølgestrid.

Justisvesenet i Sachsen ble forbedret i 1605 i ved etableringen av en appellrettsordning.

Etter hertug Johann III av Sachsen-Weimars død den 31. oktober 1605 overtok Christian II formynderskapet over hans åtte mindreårige sønner (se achtbrüdertaler, den mynt som ble slått for denne periode).[6]

Christian var en mann av kraftig kroppslig fremtoning og gjaldt som godmodig av karakter. Men han var intellektuelt knapt i stand til å føre statsgeskjeftene og således helt avhengig av sine rådgivere. Det kom også til uttrykk ved mynten som ble preget på denne tid, som skulle bli kalt trebrødredaleren (Dreibrüdertaler). Christians to brødre var også avbildet, enn til hans dødsdag.[7]

Kurfyrsten likte å gå på jakt og hengav seg til mat og drikke. Hans mangelfulle økonomiske politikk førte til stadig større statsgjeld. Han døde 23. juni 1611[8] bare 27 år gammel, etter å i overopphetet tilstand ha drukket en stor mengde kaldt øl. Antagelig utløste det et slag.

Christian II av Sachsen ble begravet i Freiberger Dom, og ble avløst av sin bror Johann Georg I av Sachsen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Christian II. (Christian), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id christian-christian-ii-20[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, oppført som Christian II Kurfürst von Sachsen, The Peerage person ID p11295.htm#i112949, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p11295.htm#i112949, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 6. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Christian II. (Kurfürst von Sachsen)i Allgemeine Deutsche Biographie, 1876. Besøkt 23. mars 2015
  6. ^ Julius Erbstein, Albert Erbstein: Erörterungen auf dem Gebiete der sächsischen Münz- und Medaillen-Geschichte bei Verzeichnung der Hofrath Engelhardt’schen Sammlung, Dresden 1888, s. 88
  7. ^ Johann Friederich Klotzsch: Versuch einer Chur-Sächsischen Münzgeschichte. (1770), s. 415
  8. ^ Robert Kolb (red.): Lutheran Ecclesiastical Culture, 1550-1675. Leiden, Netherlands: Koninklijke, 2008. 513.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]