Hopp til innhold

Chimamanda Ngozi Adichie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chimamanda Ngozi Adichie
FødtNgozi Grace Adichie
15. sep. 1977[1][2][3]Rediger på Wikidata (48 år)
Enugu[4]
BeskjeftigelseKokk, lyriker, romanforfatter, novelleforfatter, sakprosaforfatter, journalist, skribent, satirical novelist Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaster of Arts (2008–; utdannet ved: Yale University)[5]
Utdannet vedYale University[6]
Johns Hopkins University[7]
Drexel University[8]
Eastern Connecticut State University[9]
University of Nigeria
NasjonalitetNigeria[3]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences[10]
Utmerkelser
11 oppføringer
O.-Henry-prisen (2003)
Women's Prize for Fiction (2007; for verk: En halv gul sol)[11]
Anisfield-Wolf Book Award (2007; for verk: En halv gul sol)
The MacArthur Fellows Program (2008)[12]
Premio Nonino (2009)[2]
Chicago Tribune Heartland Prize (2013)
OkayAfrica 100 Women (2017)
Pinter-prisen (2018)
100 Women (2021)[13]
Honorary doctorate from Sorbonne University (2025)[14]
National Book Critics Circle Award for Fiction (2013; for verk: Americanah)[15]
Signatur
Chimamanda Ngozi Adichies signatur

Chimamanda Ngozi Adichie (født 15. september 1977) er en nigeriansk forfatter som for sine to første romaner har vunnet flere litterære priser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i byen Enugu i det sørøstlige Nigeria og vokste opp i universitetsbyen Nsukka, der Universitetet i Nigeria ligger. Da hun vokste opp var hennes far professor i statistikk ved universitetet, og moren jobbet der som universitetssekretær. Hennes familie tilhører igbofolket.

Da hun var 19, forlot Adichie Nigeria for å gå på college i USA. Hun begynte først på medisin- og farmasistudier ved Drexel University i Philadelphia, men ble så overført til Eastern Connecticut State University for å bo nærmere søsteren som hadde legepraksis i Coventry. Her studerte hun kommunikasjon og statsvitenskap, og fullførte sin bachelorgrad summa cum laude i 2001. I 2003 fullførte hun en mastergrad på forfatterstudiet ved Johns Hopkins University i Baltimore, og i 2008 en mastergrad i afrikanske studier ved Yale University. I 2008 ble hun tildelt en plass på The MacArthur Fellowship Program.

Adichie fikk sin første roman utgitt i 2003. Den fikk jevnt gode kritikker. Hennes andre roman ble i 2007 tildelt «Orange Prize for Fiction». I 2008 ble Adichie utnevnt til gjesteprofessor ved kreativ skriving på Wesleyan University i Connecticut; utnevnelsen inngikk i i universitetets Distinguished Writers Series.

I 2012 holdt hun foredraget We Should All Be Feminists etter å ha blitt invitert til å holde en TED Talk, og i 2014 ble foredraget utgitt i bokform.[16] Den amerikanske popstjernen Beyoncé samplet i 2014 deler av foredraget i musikkvideoen til sin sang «Flawless» og deretter under en opptreden på MTV Music Awards.[17]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Adichie er gift og bor vekselvis i Nigeria og i USA.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1997: Decisions (diktsamling)
  • 1998: For Love of Biafra (skuespill)
  • 2003: Purple Hibiscus (roman) – på norsk som Dyprød hibiskus (Gyldendal, 2006), oversatt av Mona Lange
  • 2006: Half of a Yellow Sun (roman) – på norsk som En halv gul sol (Gyldendal, 2007), oversatt av Mona Lange
  • 2009: The Thing Around Your Neck (novellesamling), novellesamling – på norsk som Kvelningsfornemmelser (Gyldendal, 2009), oversatt av Mona Lange
  • 2013: Americanah (roman) – på norsk som Americanah (Gyldendal, 2013), oversatt av Hilde Stubhaug
  • 2014: We Should All Be Feminists (essay) – på norsk som Vi burde alle være feminister (Gyldendal, 2015), oversatt av Kari Marstein
  • 2017: Dear Ijawele, or A Feminist Manifesto in Fifteen Suggestions (essay) – på norsk som Kjære Ijawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag (Gyldendal, 2017), oversatt av Hilde Rød-Larsen
  • 2021: Notes on Grief (erindringer/personlig essay)
  • 2023: Mama's Sleeping Car (bildebok for barn)
  • 2025: Dream Count (roman)[18][19][20] – på norsk som Drømmeregnskap (Gyldendal, 2025), oversatt av Hilde Stubhaug

I tillegg har Adichie skrevet en rekke noveller som har blitt publisert i ulike tidsskrifter og aviser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chimamanda-Ngozi-Adichie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 BlackPast.org, BlackPast.org ID african-american-history/adichie-chimamanda-ngozi-1977[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  4. Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. www.chimamanda.com[Hentet fra Wikidata]
  6. oiss.yale.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. www.chimamanda.com[Hentet fra Wikidata]
  8. www.cerep.ulg.ac.be[Hentet fra Wikidata]
  9. www.easternct.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. www.setal.net[Hentet fra Wikidata]
  11. www.chimamanda.com, besøkt 31. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. www.macfound.org, besøkt 31. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  14. www.sorbonne-universite.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. www.bookcritics.org[Hentet fra Wikidata]
  16. Jaggi, Maya (19. mars 2025). «Where to start with: Chimamanda Ngozi Adichie». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. august 2025. «We Should All Be Feminists speaks to successive generations of women and men in its efforts to reclaim feminism’s high ground from a mighty backlash. Expanded from a 2012 Ted talk – since sampled on Beyoncé’s Flawless – it bristles with outraged anecdotes and observations on how women are still taught to shrink and silence themselves, how gender bias becomes normalised through repetition, and how the cage of masculinity breeds men’s fear of weakness and vulnerability.»
  17. Valenti, Jessica (25. august 2014). «Beyoncé's 'Flawless' feminist act at the VMAs leads the way for other women». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. august 2025. «Beyoncé, in the midst of an epic 15 minute medley at Sunday night’s MTV Video Music awards, performed her song “Flawless” in front of a giant screen blazoned with the word “FEMINIST”. And, as in her music video, the superstar sampled author Chimamanda Ngozi Adichie’s speech on feminism and expectations for girls.»
  18. «Dream Count». 4th Estate (på engelsk). Besøkt 14. mars 2025.
  19. Adichie, Chimamanda Ngozi (2025). Dream count (First hardcover edition utg.). New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-593-80272-4.
  20. Collins, Sara (26. februar 2025). «Dream Count by Chimamanda Ngozi Adichie review – a tale of four women». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. august 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]