Chen Yucheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Chen Yucheng (født i 1834 i fylket Teng i provinsen Guangxi i Kina, død 1. mai 1862 nær Xinxiang i Henan; forenklet kinesisk: 陈玉成; tradisjonell kinesisk: 陳玉成; pinyin: Chén Yùchéng; Wade–Giles: Ch'en Yu-ch'eng), opprinnelig Chen Picheng (forenklet kinesisk: 陈丕成; tradisjonell kinesisk: 陳丕成; pinyin: Chén Pīchéng), var en kinesisk general under Taipingopprøret.

Han gjorde seg bemertet under de to slagene i Jiangnan (1856, 1860) i øst, og i flere kamphandlinger i øst, ved Wuhan (1854, 1855), Tongcheng (1857), Sanhe (1858) og Anqing (1861). Han ble forrådt av sine egne, og henrettet av sine motstandere.

Hærfører[rediger | rediger kilde]

Chen Yucheng sluttet seg til Taipingopprørerne i 1851. Han var da bare 15 år gammel, men steg raskt i gradene på grunn av sitt mot og sin taktiske begavelse. I 1856, i etterkant av en intern maktkamp innen taipingledelsen, ble han forfremmet til general.

Han ble raskt kåret til Den heroiske (Ying) prins av Taipingmonarkiet under opprørets senere stadium, med det berømte tilnavnet «Den firøyde hund» på grunn av to markante føflekker under øynene. Hans to føflekker lignet på øyne på tilstrekkelig avstand, og skremte noen Qing-soldater.

Etter å ha ledet en rekke vellykkede militære operasjoner vestenfor Nanjing mellom 1856 og 1858 ble Chen gitt tittelen Den heroiske prins av taipingkongene det følgende år. Sammen med general Li Xiucheng organiserte Chen en andre beleiring av Nanking i 1860.

Han rykket så i februar 1861 mot nordvest med 100.000 mann, som en del av en knipetangsmanøver i en offensiv mot de keiserlige styrker. Men taipingstyrkene var dårlig koordinert, og og Chen Yucheng foretok en strategisk tabbe.

Han førte sine styrker mot Wuhan for å angripe byene der, men Harry Smith Parkes, som var der, organiserte et robust forsvar. Taipingstyrkene bestemte seg etterhvert for å oppgi sitt forehavende. Det var deres påfølgende retrett som var den største strategiske bommert, ettersom Xiang-hæren dermed ble muliggjort en styrkekonsentrasjon mot Anqing. Dersom Chens taiping-styrker hadde klart å erobre Wuhan, eller i alle fall holde seg i området, hadde de ligget i godt til for å angripe eller isolere Xiang-hærens bakre styrker.

Etter dette nederlaget ble Chen forrådt av sine egne, tatt til fange og så henrettet av keiserlige Qing-styrker i mai 1862. Men Qing-styrkene hadde ikke helt ønsket seg dette - de var imponert over Chens militære lederegenskaper og tilbød ham å skifte side og kjempe for dem. Men Chen avslo. Før han ble henrettet, skal han ha sukket tungt og sagt: «Jeg er redd for at taiping vil lide nederlag og miste store områder langs det øver Yangtze etter at jeg der død!». Og det skjedde akkurat som han hadde fryktet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hummel, Arthur W., ed., Eminent Chinese of the Ch'en Period (1644-1912), Washington, D.C., 1944.
  • Michael, Franz. The Taiping Rebellion: History and Documents (Vol. II/III), Seattle, 1971.
  • Michael, Franz and Chang Chung-li, The Taiping Rebellion: History and Documents (Vol. I), Seattle, 1966.
  • Teng, Ssu-yu. New Light on the Taiping Rebellion, Cambridge, Mass., 1950.