Charleroi–Brussel-kanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charleroi–Brussel-kanalen
Kart
Charleroi–Brussel-kanalen
50°36′31″N 4°13′28″Ø

Skipsheveverket Ronquières

Charleroi–Brussel-kanalen er en skipsfartskanal i Belgia som sammenknytter byene Charleroi og Brussel. Den er på 74 kilometers lengde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Charleroi-Brussel-kanalens vestbredd, som utgjør grense mot Molenbeek, sett fra sør,med det tidligere Bellevue-bryggeriet
Kanalen sett fra sør, med slusen i Molenbeek

Allerede i 1531 gav kaiser Karl V tillatelse til en kanal som skulle føre fra elven Schelde ved Willebroek over Brussel til Charleroi. Byggingen tok ikke til før i 1550 anordnet av Maria av Ungarn, som den gang var Nederlandenes stattholderske. Men i 1561 ble bygginhen innstilt, etter at man var nådd frem til Brussel.

Med den industrielle revolusjon ble interessen for en videreføring av kanalen oppvekket, ettesom det var store kullforekomster i Charlerois omgivelser. Gravearbeidene begynte den 2. april 1827, den 1. august la man ned grunnsteinen for tunnelen La-Bête-Refaite (lengde: 1.267 meter, bredde: 3 meter). Selv om det ble forsinkelser i 1840 på grunn av den belgiske revolusjon og deretter på grunn av pengemangel, kunne kanalen høytidelig åpnes for trafikk den 22. september 1832.

Kanalen hadde til å begynne med et relativt kort tverrsnitt og var bare egnet for skip for opp til 70 tonn. Derfor begynte man tidlig på utvedelsesarbeider. Fra 1854 til 1914 var arbeidene så langt fremskredne at man mellom Charleroi og Clabecq kunne trafikkere med 300-tonns skip.

Etter første verdenskrig kunne utvidelsesarbeidene gjenopptas. Nå ville man muliggjøre skip på inntil 1.350 tonn på avsnittet Clabecq–Brussel. Tanken å videreføre i samme bredde og dybde helt til Charleroi oppstod etter annen verdenskrig på grunn av forsterket trafikk retning Antwerpen.

Kanalens viktigste byggverk er skipsheveverket Ronquières, konstruert som et skråopptrekk. Over en strekning på drøye 1400 meter overvinnes en høydeforskjell på 68 meter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sterling, A., Dambrain, M.: Le Canal de Charleroi à Bruxelles, témoin d'une tradition industrielle. Editions MET, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]