Centurion (stridsvogn)
| Centurion Mk 13 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Leyland Motors, Royal Ordnance Factory, Vickers | ||
| Produsert | 4 423 | ||
| Mannskap | 4 | ||
| Forgjenger(e) | Cruiser Tank Mk VIII Cromwell, Comet | ||
| Efterfølger(e) | Chieftain | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 7 832 | ||
| Bredde | 3 390 | ||
| Høyde | 3 009 | ||
| Toppfart | 35 km/t | ||
| Motor | 12-sylindret bensin | ||
| Motoreffekt | 485 kW 650 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Bakkeklaring | 510 mm | ||
| Vekt | 51 820 kg | ||
| Maks grøftbredde | 3 352 mm | ||
| Maks vadedybde | 1 450 mm (2 740 mm med forberedelser) | ||
| Vertikalt hinder | 914 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Sidehelling | 40 % | ||
| Rekkevidde | 190 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 105 mm kanon | ||
| Annen bestykning | 2×7,62 mm mitr., 1×12,7 mm mitr. for avstandsmåling | ||
| Pansring | 152 mm maks. | ||
Centurion var den vanligste britiske tunge stridsvognen rett etter andre verdenskrig. Den ble designet under krigen og tjenestegjorde i Europa, men ble satt for sent inn til å komme i kamp. Den tjenestegjorde under Koreakrigen og viste seg som en bedre stridsvogn enn både de amerikanske og sovjetiske. Den er anerkjent som en av Storbritannias beste stridsvogner noensinne og er en av Storbritannias mest eksporterte. Den var i bruk frem til 1990-årene.
Centurion er eller har vært i tjeneste med Danmark, Israel, Jordan, Singapore, Sverige, Sør-Afrika og Østerrike.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den ble designet i 1943 under betegnelsen A41 som et motsvar til de farlige tyske 88 mm kanonene. Forsvarsdepartementet etterspurte en komplett overhaling av de britiske panservognene etter at britiske stridsvogner hadde blitt forbigått av de tyske. Den ble blant annet utstyrt med en 17-punder kanon, britenes beste panservernkanon. Senere ble den utstyrt med Royal Ordnance L7, et våpen som ble en stor eksportsuksess for britene.
Teknisk[rediger | rediger kilde]
Vognføreren sitter foran til høyre i skroget, med vognkommandøren og skytteren til høyre i tårnet og laderen til venstre.
Pansringen er av stål.
Bestykningen var først en 17-punder, deretter en 20-punder og til slutt en 105 mm kanon. Kanonen kan eleveres fra -10° til +20°. Hovedskytset på senere varianter kunne siktes inn ved hjelp av en 12,7 × 99 mm mitraljøse.
Motoren var opprinnelig en Rolls-Royce 12-sylindret væskekjølt bensinmotor som yter 650 hk ved 2 550 omdreininger i minuttet. Den var montert bak i skroget. Drivstofftanker med kapasitet på 1 037 liter kunne utvides med en etthjuls tanktilhenger og taues bak vogna.
Varianter[rediger | rediger kilde]
Det fantes 13 basisutgaver av Centurion, med et utall tilpasninger:
- Israelske Centurions
- Alle med 105 mm kanon og dieselmotor, mange med reaktivt panser. Kan også ha bulldozerskjær og minerydderutstyr.
- Jordanske Centurions
- 105 mm kanon, digitalt ildledningssystem, dieselmotor og hydropneumatisk hjuloppheng.
- Sørafrikanske Centurions (Olifant)
- Mk1A har ny motor og 105 mm kanon, Mk1B har oppgradert motor, nytt hjuloppheng, 105 mm kanon og ny pansring på tårn og skrog.
- Svenske Centurions
- 105 mm kanon og ny motor. (Stridsvagn 81, 101, 102 og 104.)
Andre kjøretøyer basert på Centurion-chassis[rediger | rediger kilde]
- Centurion ARV
- Bergepanser.
- Centurion AVRE
- Ingeniørkjøretøyer med 105 eller 165 mm kanon.
- Centurion AVBL
- Brolegger.
- Centurion BARV
- Bergepanser spesielt tatt fram for amfibisk krigføring.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Foss, Christopher; Jane's AFV Recognition Handbook, Jane's, ISBN 0-7106-1043-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Centurion tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Centurion tank – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
