Carmina Burana (Orff)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Scenedesign av Helmut Jürgens for en fremføring i München i 1959

Carmina Burana er en kantate komponert av Carl Orff i 1935 og 1936 basert på 24 middelalderdikt på latin fra samlingen Carmina Burana. Verket er mest kjent for første- og sistesatsen, Fortuna imperatrix mundi (skjebnen/lykken, verdens keiserinne) som under kortnavnet O fortuna som er velkjent også blant personer som ellers ikke pleier høre på musikk fra den klassiske musikktradisjonen.

I 1934 fant Carl Orff den trykte 1847-utgaven av middelalderteksten Carmina Burana, som hovedsakelig stammer fra 1000- eller 1100-tallet, og noe fra 1200-tallet. Den gresk og latinskkyndige jusstudenten Michel Hofmann hjalp Orff med utvalg og organisering av 24 av disse tekstene i en libretto. Enkelte av tekstene var riktignok på middelhøytysk og gammelprovençalsk. Tekstutvalget omhandler tema som skjebne og rikdom, livets forgjengelighet, vårens tilbakekomst og gleder og farer ved drikking, grådighet, gambling og lyst. Det fulle latinske navnet på verket er Carmina Burana: Cantiones profanæ cantoribus et choris cantandæ comitantibus instrumentis atque imaginibus magicis. Verket inngår sammen med Catulli Carmina og Trionfo di Afrodite i syklusen Trionfi.

Verket ble urframført 8. juni 1937 i Frankfurt am Mains opera under musikalsk ledelse av Bertil Wetzelsberger og med Oskar Wälterlins regi.


Innhold[rediger | rediger kilde]

Fortuna imperatrix mundi («Fortuna, verdens herskerinne»)
  1. «O Fortuna» («Å, Fortuna!», latinsk tekst): kor
  2. «Fortune plango vulnera» («Sårene som Fortuna slo», latin): kor
     
       I. Primo vere («Tidlig på våren»)
  3. «Veris leta facies» («Vårens glade ansikt», latin): liten kor
  4. «Omnia sol temperat» («Solen stemmer alle blidt», latin): baryton-solo
  5. «Ecce gratum» («Se! Den milde», latin): kor
     
       Uf dem anger («På tunet»)
  6. «Tanz» («Dans»): orkester
  7. «Floret silva» («Skogen blomstrer», latin og middelhøytysk): kor
  8. «Chramer, gip die varwe mir» («Kremmer, gi meg fargen», middelhøytysk): soli og kor
  9. «Reie» («Ringdans»): orkester
    «Swaz hie gat umbe» («De som går i ring», middelhøytysk): kor
    «Chume, chum geselle min» («Kom, kom, vennen min», middelhøytysk): liten kor
    «Swaz hie gat umbe»: kor
  10. «Were diu werlt alle min» («Hadde verden vært bare min», middelhøytysk): kor
     
       II. In taberna («På kroa»)
  11. «Estuans interius» («Glødende i meg», latin): baryton-solo
  12. «Olim lacus colueram» («Jeg svømte en gang på vannene» [den stekte svanens klagesang], latin): tenor-solo og mannskor
  13. «Ego sum abbas» («Jeg er abbeden», latin): baryton-solo og mannskor
  14. «In taberna quando sumus» («Når vi sitter på kroa», latin): mannskor
     
       III. Cour d'amour («På frierføtter»)
  15. «Amor volat undique» («Amor flyr overalt», latin): sopran-solo og guttekor
  16. «Dies, nox et omnia» («Dag, natt og alt», latin og provençalsk): baryton-solo
  17. «Stetit puella» («Det stod en jente», latin): sopran-solo
  18. «Circa mea pectora» («Rundt mitt hjerte», latin og middelhøytysk): baryton-solo og liten kor
  19. «Si puer cum puellula» («Når gutt og jente», latin): tenor- og bass-soli
  20. «Veni, veni, venias» («Kom, kom, kom!», latin): to kor
  21. «In trutina» («På vekten», latin): sopran-solo
  22. «Tempus est iocundum» («Tiden er herlig», latin): sopran- og baryton-soli og guttekor
  23. «Dulcissime» («Du søteste!», latin): sopran-solo
     
       Blanziflor et Helena («Blancheflor og Helena»)
  24. «Ave formosissima» («Vær hilset, skjønneste», latin): kor

Verket avsluttes igjen av åpningskoret «O Fortuna».

Grupperingen av sangene i tematiske bolker og rammen som dannes av koret skaper en spenningsbue mellom livet, slik det preges av de to mektige gudinnene Venus generosa, den rause kjærlighetsgudinnen og Fortuna imperatrix mundi, skjebnegudinnen som hersker over verden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]