Carlo Urbani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carlo Urbani
Født19. okt. 1956Rediger på Wikidata
Castelplanio
Død29. mars 2003Rediger på Wikidata (46 år)
Bangkok
BeskjeftigelseLege, mikrobiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedMarche Polytechnic University
Università degli Studi di Messina
NasjonalitetItalia
UtmerkelserGold Medal of Merit of the Public Health
Q124799521

Carlo Urbani (født 19. oktober 1956 i Castelplanio i provinsen Ancona i Italia, 29. mars 2003 i Bangkok i Thailand[1]) var en italiensk lege som gis meget av æren for å ha identifisert og bremset spredningen av sykdommen SARS i 2002. Han døde selv av sykdommen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter artium og medisinske studier ved universitetene i Ancona og i Messina mottok han doktorgrad fra Universitetet i Ancona. Han var i denne tiden engasjert sammen med andre medisinere i hjelpeoppdrag i Mali, Niger og Benin, som frivillig for diverse katolske organisasjoner, som de italienske Mani Tese og Unione Nazionale Italiana Trasporto Ammalati a Lourdes e Santuari Internazionali. Etterpå virket han i solidaritetsleirer drevet av xavierianerne, en katolsk presteorden, Som lege skrev han for misjonsmagasinet Missioni Consolata.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1987 dro Urbani til Etiopia for en måned. I 1989 var han ved avdelingen for smittsomme sykdommer i Macerata i Italia. Etter flere år med virke innen epidemisk medisin, ble han i 1993 ekstern rådgiver for Verdens helseorganisasjon.

Han ble så engasjert i den italienske avdelingen av Leger uten grenser og flyttet med sin familie til Phnom Penh i Kambodsja for et år. Han var i en periode avdelingens president. Hav var med på å starte en kampanje mot multinasjonale farmasøytiske selskaper som holder prisnivået høyt for uunnværlige legemidler mot aids, malaria og tuberkulose. Han var blant dem som på vegne av organisasjonen mottok Nobels fredspris i Oslo i 1999. Urbani bestemte seg for å bruke pengeprisen til å skape et fond til fremme av en intenasjonal kampanje for tilgang til essensielle medisiner i verdens fattigste befolkningsbrupper.

Urbani arbeidet for WHO i Sørøst-Asia og virket der for det meste i Hanoi (Vietnam). Han var i september 2002 sannsynligvis den aller første[2] som ved sin undersøkelse av den kinesisk-amerikanske pasienten Johnny Chen i slutten av februar 2003 oppdaget og klassifiserte luftveissykdommen SARS. Han advarte WHO omdet han mente å ha oppdaget. Dette utløste en respons til epidemien (hovedsakelig isolasjons- og karantene-tiltak) som skulle overvinne sykdommen i løpet av fem måneder.[3]

For å stanse spredningen fikk han de vietnamesiske myndigheter til å innføre karantene rundt Hôpital français de Hanoï (Det franske hospital i Hanoi), der den første SARS-pasienten var blitt innlagt og ble behandlet av ham, og der en rekke andre, blant dem helsepersonell, begynte å få samme sykdomssymptomer. Urbani fikk selv sykdommen, og ble fløyet ut fra Vietnam til Bangkok den 11. mars. Hans rom på sykehuset i Bangkok ble en improvisert isolasjonsenhet, og kommunikasjon fant sted ved intercom. Som lungene hans ble svakere, ble han lagt i respirator.

Død, heder[rediger | rediger kilde]

Han døde den 29. mars 2003 som følge av infeksjonen.[4]

Under et klart intervall mens han lå på sitt siste bad han om at en prest skulle gi han sykesalvingens sakrament, og at hans lungevev skulle doneres til medisinsk forskning.

Koronavirusstammen som er ansvarlig for SARS, identifisert av forskere fra Centers for Disease Control and Prevention i Atlanta og forskjellige universiteter i Vietnam og Kina, ble kalt Urbani til minne om ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • SARS and Carlo Urbani. Reilley B., Van Herp M., Sermand D., Dentico N. N Engl J Med 2003; 348:1951-1952, May 15, 2003. Perspective [1]
  • A Novel Coronavirus Associated with Severe Acute Respiratory Syndrome. Ksiazek T. G., Erdman D. et al. and the SARS Working Group. N Engl J Med 2003; 348:1953-1966, May 15, 2003 [2]
  • Lucia Bellaspiga: Carlo Urbani – Il primo medico contro la SARS