Carl Robert Jakobson
| Carl Robert Jakobson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1841 Tartu[1] | ||
| Død | 6. mars 1882 (40 år) Kurgja | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, skribent, barnebokforfatter, nasjonal vekker | ||
| Utdannet ved | Cimze seminary | ||
| Far | Adam Jakobson | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Morsmål | Estisk | ||
| Språk | Estisk, russisk, tysk | ||
Carl Robert Jakobson (født 26. juli 1841 i Tartu, død 19. mars 1882 i Kurgja i Estland) var en estisk forfatter, politiker og lærer. Han var aktiv i den nasjonale bevegelse i landet og en av de viktigste personene i den estiske oppvåkningen på andre halvdel av 1800-tallet.[2]
I Vändra kommune drev Jakobson gården Linnutaja i landsbyen Kurgja ved Pärnuelva. Han startet her en estisk-nasjonal avis, skrev estisk-språklige lesebøker for barn, og ikke minst landbruksmanualer for bøndene. Han var en opplysningsmann som underviste bøndene i bedre dyrkingsteknikker og drev Linnutaja som en vitenskapelig mønsterfarm. Han hadde planer om å utvikle Kurgja til et landbruksvitenskapelig sentrum i Estland, men døde bare 41 år gammel før planene ble satt ut i livet.[2]
Mellom 1860 og 1880 ble Guvernementet Estland under Det russiske imperiet ledet av en moderat regjering dominert av notabiliteter. Jakobson ble lederen av en radikal fløy, og han argumenterte for store reformer i Estland. Han var ansvarlig for det økonomisk-politiske programmet. Jakobson oppfordret estere til å kreve de samme politiske rettighetene som tyskerne hadde – og en slutt på de privilegerte stillingene som de baltisk-tyske notabilitetene fikk.
I 1878 startet Jakobson den estiske avisa Sakala. Han drev den fram til 1882, og avisen ble en viktig del av den kulturelle oppvåkningen som foregikk i Estland.
Det er bilde av Carl Robert Jakobson på 500 kroonseddelen.
Eduard Magnus Jakobson var en yngre bror av Carl Robert.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Estiske pengesedler → 500 kroon
- Talen til tidligere førstedame Ingrid Rüütel 6. juli 2003