Karl Wittfogel
| Karl Wittfogel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. sep. 1896[1][2] Woltersdorf i Niedersachsen | ||
| Død | 25. mai 1988[1][2] (91 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og sinolog | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Esther Schiff Goldfrank | ||
| Parti | Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1918–1920) Kommunistische Partei Deutschlands (1920–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
Karl August Wittfogel (født 6. september 1896 i Woltersdorf i Niedersachsen, død 25. mai 1988 i New York City) var en tysk-amerikansk forfatter, historiker og sinolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Wittfogel tok sin filosofiske doktorgrad ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i 1928. Han ble medlem av Tysklands kommunistparti, Kommunistische Partei Deutschlands, i 1920 og var aktivt medlem på 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Mellom 1925 og 1933 var han medlem av Frankfurterskolen som vokste frem rundt Institut für Sozialforschung i Frankfurt. I løpet av denne perioden var han en høylytt kritiker av det tyske nazipartiet NSDAP og da Hitler kom til makten i 1933 så han seg nødt til å forlate Tyskland. Før han kunne dra ble han arrestert og internert i en konsentrasjonsleir, men ble løslatt etter internasjonalt press.
Han flyttet til USA og ble amerikansk statsborger i 1939. Han holdt akademiske posisjoner ved Columbia University og ved Universitetet i Washington i Seattle hvor han virket som professor i historie mellom 1947 og 1966.
Akademisk virke[rediger | rediger kilde]
Wittfogel er best kjent for sitt verk Oriental Despotism: A comparative Study of Total Power (Orientalsk tyranni: en sammenlignende studie av fullstendig makt), som ble utgitt 1957. Han startet fra en marxistisk analyse i henhold til tankene til Max Weber om Kina og Indias «hydraulisk-byråkratiske funksjonærstat», det såkalte hydrauliske samfunn som hadde sin forutsetning i elver og kanalsystemenes administrative krav, og bygget på Karl Marx’ syn på den asiatiske metoden for (mat-)produksjon. Wittfogel kom opp med en analyse av vanningsanleggenes rolle i oldtidens riker i Asia (Kina, India, Sumer og Egypt, sistnevnte lå riktignok hovedsakelig i Afrika), de byråkratiske strukturer som var nødvendige for å opprettholde dem og den innvirkning disse hadde på samfunnet. I hans syn var mange samfunn i hovedsakelig i Asia avhengig av å bygge store irrigasjon- og vanningsanlegg og for å gjøre dette måtte staten organisere tvangsarbeid fra befolkningen. Det krevde et stort og komplekst byråkrati fylt med kompetente og skriftlærde ledere. Denne strukturen var også tilpasset for å knuse sivil ulydighet og enhver uro som truet statens totale makt. En slik stat ville uunngåelig bli meget despotisk, mektig, rikt og stabilt.
Etter at Wittfogel kom til USA begynte han å revurdere kommunismens vesen og ble etterhvert en sterk motstander av dens ideologi. Han kom til å mene at den sosialiserte økonomi i Sovjetunionen ville uunngåelig føre til et despotisk styre selv mer tyrannisk en de i «tradisjonelle Asia». Wittfogel kom til å betrakte Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina som de største trusler mot menneskehetens videre utvikling. Disse to statene var de eksempler han hadde i tankene da han skrev om «asiatisk tyranni». Han vitnet for en av Joseph McCartys antikommunistiske domstoler i 1951.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123121169, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl August Wittfogel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wittfogel-karl-august, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Columbia Encyclopedia, artikkel om Wittfogel Arkivert 29. mai 2008 hos Wayback Machine.