Hopp til innhold

Tåkefjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Caradhras»)

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Tåkefjellene (også kjent som Hithaeglir (Sindarin) – og noen ganger skrevet feil som Hithaiglin) er en fjellkjeden som strekker seg over 1280 kilometer fra nord til sør. Fjellkjeden skiller Eriador i vest fra Anduins dal i øst, og strekker seg fra Gundabadfjellet i nord til Methedras i sør (nord for Gundabad ligger Angmars fjell som noen ganger blir regnet med blant Tåkefjellene).

Flere geografiske beskrivelser

[rediger | rediger kilde]

De viktigste og mest kjente toppene i Tåkefjellene er Carn Dûm, Caradhras, Celebdil, Fanuidhol, Gundabadfjellet og Methedras.

Caradhras, også kalt Rødhornet (den bokstavelige oversettelse fra Sindarin), er en av de mektigste toppene av Tåkefjellene. Ringens brorskap prøvde å krysse Tåkefjellene ved å gå over Rødhornspasset på deres vei mot Dommedagsberg. Passet forbant det forhenværende Noldoriske riket Eregion i vest og Dimrenndalen på den østre side i Anduins dal.

I et brev fra 1968 identifiserer Tolkien det sveitsiske fjellet Silberhorn (Sølverhorn), som det virket på han da han var på camping i nærheten av Mürren i 1911, og beskrev det som Sølvertinden (Celebdil) av mine drømmer.

Beliggenhet

[rediger | rediger kilde]

Det nordligste toppen av Tåkefjellene er Gundabadfjellet, hvor ifølge legenden Durin den udødelige (den eldste av dvergenes fedre) skal ha våknet, men siden ble dette fjellet bebodd av orker. Det største dverge riket i Midgard, Khazad-dûm, lå under tre fjell omtrent midt i Tåkefjellene. De tre toppene som Khazad-dûm lå under var Caradhras (Rødhornet), Celebdil (Sølvertind) og Fanuidhol (Skyhodet). Inne i Celebdil hadde dvergene bygget Trappen uten ende, fra fjellets rot og helt opp på toppen av det. Det sydligste fjellet var Methedras (Siste topp).

Veier gjennom Tåkefjellene

[rediger | rediger kilde]

De viktigste passene som leder over Tåkefjellene er Høypasset og Cardhras passet, men det fins også et pass utspringet av Sverdliljeelven(også kalt Langlilja).

Veier rundt Tåkefjellene

[rediger | rediger kilde]

Rohansgapet var en dal (antakelig til elven Jarna) mellom den sydligste toppen av Tåkefjellene og det nordligste punktet i Kvitklettene. Det kan ha vært en åpning mellom Gundabadfjellet i Tåkefjellene og det absolutt vestligste fjellet i fjellkjeden Gråfjellene, men publiserte kart er forskjellige på dette punktet.

Under Tåkefjellene ligger det forhenværende dvergriket, som i sener tid har blitt kalt Moria, og orkenes gruver og ganger som Bilbo Lommelun og hans følge ble fanget i, og hvor Bilbo slumpet til å finne den ene ringen. Kløvendal ligger gjemt blant forfjellen til Tåkefjellene på den vestre enden av Høypasset. Carn Dûm, hvor Heksekongen av Angmar holdt til i flere århundrer av det tredje tidevervet, lå mellom den av de nordligste fjellene i Tåkefjellene, kjent som Angmars fjell. Jarnagard lå i ring rundt Orthanc i Nan Cúrunir (Trollmannens dal) mellom armene av Methedras.

Det store dvergriket Khazad-dûm var en gang grunnlagt under Tåkefjellene, men dvergene gravde så dypt i sin jakt etter mithril at de vekket det grusomme vesenet Durins bane, som var en Balrog. Dette skjedde i år 1981 i det tredje tidevervet, og forte til at dvergenes rike ble ødelagt og dvergene måtte flykte, men orkene og andre onde skapninger kom dit å bodde der.

Opprinnelsen

[rediger | rediger kilde]

Tåkefjellene ble skapt av Melkor som ville gjøre det vanskeligere for valaen Oromë, som red rundt i Midgard for å jakte.

Det tredje tidevervet

[rediger | rediger kilde]

De tretten dvergene som var i følge med Gandalf og Bilbo Lommelun som reiste over Tåkefjellene for å komme til Erebor brukte Høypasset for å krysse fjellene, og der ble de fanget av orker (se Hobbiten).

I Ringens brorskap prøver brorskapet å krysse Tåkefjellene ved å bruke Rødhornspasset (Etter at de finner ut at Høypasset blir overvåket av fienden, og Rohansgapet vil føre dem for nær Jarnagard og Sarumann). Et underlig snøvær tvinger dem til å gå under fjellene istedenfor over dem. De ni vandrerne tar veien gjennom Moria og der møter de en Balrog, som i mange lange år har slumret i Morias dype mørke. Gandalf slo balrogen ned i avgrunnen under «Durins bro», men ble selv revet med i fallet. De jaget hverandre opp «Trappen uten ende», helt opp på Celebdils topp. Der kastet Gandalf balrogen utfor fjellet.


Autoritetsdata