Capriccio i B-dur (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimoKaprise over den kjære brors avreise») i B-dur er et verk i flere satser for et klaviaturinsrtrument (BWV 992).

Verkets programmatiske undertittel er bemerkelsesverdig utypisk for Bach. Han kan ha hatt et forbilde i Johann Kuhnaus Musicalische Vorstellung einiger Biblischer Historien in 6. Sonaten (1700).[1]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble det antatt at stykkets adressat var Bachs bror Johann Jacob (1682–1722) som gikk inn i Karl XII av Sveriges hær som oboist, men kronologien og mangelen på krigstematikk i titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann.[2] Verket må ha blitt skrevet før 1705, siden Bachs eldre bror, Johann Christoph, skrev det av. Det finnes ingen bevart autograf, så dateringen avhenger av stilistiske og utenommusikalske indisier.

Enkeltsatser[rediger | rediger kilde]

  • „Ist eine Schmeichelung der Freunde, um denselben von seiner Reise abzuhalten.“
    Arioso, Adagio
    B-dur, 4/4-takt (C)
    • En melodi i homofon sats, mest med andrestemmen i «innsmigrende» sekster, blir avbrutt av et posthornmotiv og ført fram til avslutningen.
  • „Ist eine Vorstellung unterschiedlicher Casuum, die ihm in der Fremde könnten vorfallen.“
    g-moll, 4/4-takt (C)
    • Fugen modulerer med bibeholdt kontrapunkt over c-moll, f-moll- b-moll, Ess-dur, f-moll til C-dur som en midlertidig avslutning før Adagissimos i f-moll.
  • „Ist ein allgemeines Lamento der Freunde.“
    Adagissimo
    f-moll, 3/4-takt
  • „Allhier kommen die Freunde, weil sie doch sehen, dass es anders nicht sein kann, und nehmen Abschied.“
    Fortegnet tilsier B-dur, men modulerer hele tiden med utgangspunkt i Ess-dur og avslutning i F-dur, 4/4-takt (C)
    • Akkorder i fulle grep. Et motiv som en oppadgående skala blir gjennomført imitatorisk.
  • Aria di Postiglione
    Adagio poco
    B-Dur, 4/4-takt (C)
    • Den beskjedne melodien blir stadig avbrutt av et posthornmotiv i nedadrettede oktavsprang.
  • Fuga all'imitazione della cornetta di postiglione
    B-dur, 4/4-takt (C)
    • Temaet med tonerepetisjoner og brutte treklanger såvel som et kontrapunkt med oktavmotivet fra «Aria» som imiterer posthornet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Werner Breig: Johann Sebastian Bach. I Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Andre, omarbeidede utgave, Kassel et altera 1999, spalte 1499
  2. ^ Wolff: «Early Musical Achievements»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rolf Dammann: Bachs Capriccio B-Dur. I Werner Breig o. a. (red.): Analysen. Beiträge zu einer Problemgeschichte des Komponierens. Festschrift für Hans Heinrich Eggebrecht zum 65. Geburtstag. (= bilag til Archiv für Musikwissenschaft, bind XXIII), Stuttgart 1984, s. 158–179
  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]