Camille Flammarion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Camille Flammarion
Camille Flammarion.003.jpg
Camille Flammarion
FødtNicolas Camille Flammarion
3. juni 1842
Montigny-le-Roi, Haute-Marne
Død3. juni 1925 (83 år)
Juvisy-sur-OrgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Astronom, forsker, forfatter
Utdannet ved Seminary of Langres (–1856), Association polytechniqueRediger på Wikidata
Ektefelle Gabrielle Renaudot Flammarion (19191925), Sylvie Pétiaux (18741919)Rediger på Wikidata
FarJules Flammarion
Mor Françoise LomonRediger på Wikidata
Søsken Berthe Flammarion, Ernest Flammarion, Anne-Marie FlammarionRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Gravlagt Parc Camille Flammarion[1]Rediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem av Société parisienne des études spirites (1861–)Rediger på Wikidata
Utmerkelserridder av Æreslegionen (1881)
Jules-Janssen-prisen (1897)
Montyon Prizes (1880)
offiser av Æreslegionen (1912)
kommandør av Æreslegionen (1922)

Nicolas Camille Flammarion (26. februar 18423. juni 1925) var en fransk astronom, vitenskapsmann og forfatter. Han var en profilert forfatter av mer enn femti titler, inkludert populærvitenskapelige bøker om astronomi, flere betydelige romaner innenfor sjangeren tidlig science-fiction, og arbeider om forskning og fysikk og relaterte emner. Han utga også magasinet L'Astronomie fra 1882. Han hadde et privat observatorium ved Juvisy-sur-Orge, Frankrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Camille Flammarion

Han ble født i Montigny-le-Roi, Haute-Marne i Frankrike og var bror til Ernest Flammarion, grunnlegger av Groupe Flammarion. Som ung mann ble Flammarion påvirket av to betydelige sosiale bevegelser i Europa; tankene til Darwin og Lamarck, og den økende populariteten av spiritisme. Han har blitt beskrevet som en «astronomer, mystiker og historieforteller» som var «besatt av livet etter døden, og om andre verdener, og [som] synes ikke å se noe skille mellom de to.»[2]

Han var grunnleggeren av og første president i Société Astronomique de France, som publiserte sitt eget tidsskrift BSAF (Bulletin de la Société astronomique de France), utgitt første gang i 1887. I 1895 ble BSAF og L'Astronomie slått sammen.

Han var den første som foreslo navnene Triton og Amalthea for to av månene til henholdsvis Neptun og Jupiter. Navnene ble likevel ikke akseptert offisielt før tiår senere.

Han var gift to ganger, og hans andre kone var også en anerkjent astronom, Gabrielle Renaudot Flammarion.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ actu.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Scientific Mythologies: How Science and Science Fiction Forge New Religious Beliefs

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]