Camille Flammarion
| Camille Flammarion | |||
|---|---|---|---|
 Camille Flammarion | |||
| Født | Nicolas Camille Flammarion 3. juni 1842 Montigny-le-Roi, Haute-Marne | ||
| Død | 3. juni 1925 (83 år) Juvisy-sur-Orge  | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, forsker, forfatter | ||
| Utdannet ved | Seminary of Langres (–1856), Association polytechnique |
||
| Ektefelle | Gabrielle Renaudot Flammarion (1919–1925), Sylvie Pétiaux (1874–1919) |
||
| Far | Jules Flammarion | ||
| Mor | Françoise Lomon |
||
| Søsken | Berthe Flammarion, Ernest Flammarion, Anne-Marie Flammarion |
||
| Nasjonalitet |  Frankrike |
||
| Gravlagt | Parc Camille Flammarion[1] |
||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Société parisienne des études spirites (1861–) |
||
| Utmerkelser | ridder av Æreslegionen (1881) Jules-Janssen-prisen (1897) Montyon Prizes (1880) offiser av Æreslegionen (1912) kommandør av Æreslegionen (1922) | ||
Nicolas Camille Flammarion (26. februar 1842 – 3. juni 1925) var en fransk astronom, vitenskapsmann og forfatter. Han var en profilert forfatter av mer enn femti titler, inkludert populærvitenskapelige bøker om astronomi, flere betydelige romaner innenfor sjangeren tidlig science-fiction, og arbeider om forskning og fysikk og relaterte emner. Han utga også magasinet L'Astronomie fra 1882. Han hadde et privat observatorium ved Juvisy-sur-Orge, Frankrike.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Montigny-le-Roi, Haute-Marne i Frankrike og var bror til Ernest Flammarion, grunnlegger av Groupe Flammarion. Som ung mann ble Flammarion påvirket av to betydelige sosiale bevegelser i Europa; tankene til Darwin og Lamarck, og den økende populariteten av spiritisme. Han har blitt beskrevet som en «astronomer, mystiker og historieforteller» som var «besatt av livet etter døden, og om andre verdener, og [som] synes ikke å se noe skille mellom de to.»[2]
Han var grunnleggeren av og første president i Société Astronomique de France, som publiserte sitt eget tidsskrift BSAF (Bulletin de la Société astronomique de France), utgitt første gang i 1887. I 1895 ble BSAF og L'Astronomie slått sammen.
Han var den første som foreslo navnene Triton og Amalthea for to av månene til henholdsvis Neptun og Jupiter. Navnene ble likevel ikke akseptert offisielt før tiår senere.
Han var gift to ganger, og hans andre kone var også en anerkjent astronom, Gabrielle Renaudot Flammarion.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ actu.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Scientific Mythologies: How Science and Science Fiction Forge New Religious Beliefs
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
| Wikisource har opprinnelige arbeider skrevet av eller om: |