CDMA2000
CDMA2000 (også kjent som IMT Multi‑Carrier (IMT‑MC)) er en familie av 3G-standarder, basert på CDMA (en 2G-teknologi) til å sende tale og data mellom mobiltelefoner. Dette er i bruk i eksempelvis i USA, Kina og Latin-Amerika.
CDMA2000-tjenester kan sendes i 400 MHz-båndet med meget stor rekkekvidde, opp til 300 km. I Norge sendte Ice CDMA2000 i dette 450 MHz-båndet frem til sommeren 2015, da gikk de over til å bruke 450 MHz-båndet til 4G LTE. 800 MHz, 1700 MHz og 1900 MHz er de vanligste frekvensbåndene for CDMA. CDMA-familien av teknologier bruker helt andre protokoller og standarder i kjernenettet (bl.a. brukes ikke SIM kort) enn i UMTS-nettet som brukes i bl.a. Europa. CDMA-kjernenettet er også kompatibelt med AMPS og D-AMPS (TDMA) som er i bruk i USA.
Brukere[rediger | rediger kilde]
CDMA utviklingsgruppen (CDMA Development Group) uttalte at pr november 2009 var det 308 mobilnettoperatører i 116 land som tilbød CDMA2000 1X and 1xEV-DO tjenester.[1]
Videre utvikling[rediger | rediger kilde]
Det var påtenkt en 4G oppfølger til CDMA2000 kalt UMB (Ultra Mobile Broadband). Imidlertid annonserte Qualcomm i november 2008 at de hadde avsluttet utviklingen av teknologien, og omfavnet LTE-teknologien isteden.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. januar 2010. Besøkt 7. april 2010.
- ^ Qualcomm halts UMB project, Reuters, November 13th, 2008