Buyantu Khan
| Buyantu Khan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1285 Khanbaliq | ||
| Død | 1. mars 1320 (34 år) Khanbaliq | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Radnashiri | ||
| Far | Darmabala | ||
| Mor | Dagi Khatun | ||
| Søsken | Xianggelaji Külüg Khan Amüge | ||
| Barn | Gegeen Khan, keiser Yingzong av Yuan Wu Si[1] Princesse Kuokuolun[1] | ||
| Nasjonalitet | Yuan[1] | ||
| Gravlagt | Khanbaliq | ||
Buyantu Khan (også: Ayurparibhadra; kinesisk: 元仁宗, Renzong ; født 9. april 1285 i Xiangshuiyuan i Yanqing, død 1. mars 1320 i Beijing)[2] var en keiser under Yuan-dynastiet i Kina. Han regjerte 1311–1320.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ayurparibhadra Buyantu Khan var den annen sønn av Darmabala og Dagi (Targi) av khunggiratene, og oldebarn av Kublai Khan (regj. 1260–94). Han ble undervist av den konfucianske høylerde Li Meng, en undervisning som sterkt influerte på hans politiske tenking og hans beslutninger, siden tidlig i trenårene.[3]
Han var yngre bror av Khaishan (Külüq Khan, regj. 1307–1311) og gjaldt som forsvarer for kinesiske interesser og som mild, velgjørende og flittig.
Keiser[rediger | rediger kilde]
Kort etter sin tronbestigelse avsatte han fem ministre (de viktigste av brorens støttespillere) og henrettet dem for angivelig korrupsjon.
I 1315 forsøkte Buyantu Khan å gjeninnføre den kinesiske embedsmannseksamen, for å gi konfucianismen et forsterket innpass i landets forvaltning, som var dominert av ikkekinesere. Dette ble ansett som en viktig reform og et fremskritt, selv om kineserne ble holdt sterkt tilbakeunder disse eksamener og på et vis bare var en parodi av tidligere tiders eksaminasjonsdisiplin.
Buyantu Khan omgav seg med kinesiske lærde som for eksempel maleren Zhao Mengfu og hadde omsorg for rettspleien.
Rundt sønnene til broren hans (Qoshila og Toqa Timur) utkrystalliserte det seg et mongolsk motparti, men fordi dets representanters unge alder hadde det ingen sjanse. Qoshila flyktet i 1316 til Tsjagatai-khanatet. Relasjonene til Tsjagatai var siden 1314 anspente etter at noen mindre stridigheter da hadde ført til krigsutbrudd. Denne krigen vant Yuandynastiet under general Togachi (i samspill med ilkhanen Öljeitu) i 1315/16.
Under keiserens siste livsmåneder ansporte den forhatte finansminister Temüder († 1322) til maktkamper i hoffet, som hadde sin bakgrunn i den vanskelige finansielle situasjon. Det munnet ut i at Buyantu Khans sønn Suddhipala (Gegen Khan, regj. 1320–1323) ble myrdet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Otto Franke: Geschichte des chinesischen Reiches, de Gruyter 1930, s. 580; René Grousset: The Empire of the Steppes. A History of Central Asia, Rutgers 1970, ISBN 0-8135-0627-1, S. 340; Walther Heissig: Erzählstoffe rezenter mongolischer Heldendichtung, Harassowitz 1988, ISBN 3-447-02675-8, S. 142; tibetansk: ཨ་ཡུ་པར་པ་ཏ་བུ་ཡན་དུ།, se George N. Roerich, The Blue Annals, Motilal Barnasidass 1996, ISBN 81-208-0471-6, s. 58.
- ^ Yuan shi, 22. s.480
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Imperial mausoleums of China (svenska). China National Art Photograph Publishing House. 2006. ISBN 7-80069-732-0.
- Kinas historia (svenska). Historiska media. 2012. ISBN 978-91-87031-24-3.
- Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. ISBN 0674012127.