Butikkdød

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tom butikk for salg og leie, Winschoten (2018)

Begrepet butikkdød viser til at fysiske butikker utkonkurreres og må legges ned. I denne sammenhengen er det i hovedsak detaljhandelen det refereres til. Kjøpesenterdød og tomme lokaler har lenge vært en økende trend i flere land, blant annet i USA hvor fenomenet omtales som "Retail Apocalypse". Også i Norge kan man se et økende trendskifte der kjøpesentre opplever marginpress, fallende lønnsomhet og butikker som må reforhandle husleier.[1] Årsakene til butikkdød er omdiskuterte, og det er flere faktorer som kan påvirke denne næringen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Detaljhandelen i Norge opplevde i januar 2019 en økning i antall konkurser på 36 prosent sammenlignet med året før og er i ferd med å seile opp som en av de store konkursnæringene.[2] Totalt sett har det blitt 9,4 prosent færre butikker i Norge i årene mellom 2008-2016 hvis man trekker fra tallene for nettbutikker som har startet opp i samme periode.[3] Økningen i antall konkurser i 2019 er større enn det som ble sett i kjølvannet av finanskrisen i 2008.[2] Hovedorganisasjonen Virke anslo også i 2019 at rundt 40 000 ansatte i varehandelen kan oppleve å miste arbeidsplassen sine de neste 10 årene som følge av at fysiske butikker må melde opphør.[4]

Geografiske forskjeller[rediger | rediger kilde]

Det er store geografiske forskjeller på hvor man ser den største nedgangen i antall fysiske butikker. Generelt ser det ut som byene klarer seg bedre enn småstedene. Tall fra SSB og Virke som sammenligner årene fra 2008 til 2016 viser at det var Aust-Agder (-18,0 prosent), Oppland (-17,3 prosent), Finnmark (-16,9 prosent) og Sogn og Fjordane (-16,4 prosent) som opplevde størst nedgang. Akershus (-0,4 prosent), Vest-Agder (-5,0 prosent), Hordaland (-5,9 prosent) og Rogaland (-6,2 prosent) er de fylkene som kom best ut.[5]

Mulige årsaker[rediger | rediger kilde]

Det digitale skiftet[rediger | rediger kilde]

Det digitale skifte i norsk nærings- og samfunnsliv[6] gir stadig endrede konkurranseforhold i flere næringer, inkludert detaljhandelen. Formidlingen av tilbud skjer i et marked der tradisjonelle og digitale salgskanaler, kommunikasjonskanaler og medier eksisterer side om side.[7] Forbrukerne forventer at de medie- og kommunikasjonsvanene de har etablert utenfor varehandelsområdet også skal kunne praktiseres i varehandelsområdet, og på denne måten endres forbrukeradferden.[8] For å tilpasse seg forbrukerens nye vaner er etableringen av en såkalt omnikanal varehandel stadig viktigere. Konseptet er kort forklart at handelsbedrifter må kommunisere med og selge til sine kunder gjennom et samspill mellom tradisjonelle og nye digitale kommunikasjonskanaler. Digitale løsninger har på mange måter endret premissene for hvordan man etablerer konkurransefortrinn gjennom lønnsom formidling av varer og tjenester. Koordinering av informasjon og etablering av en god handleopplevelse er det viktigste i det som benevnes som omnikanal varehandel.[7] Aktører som kontrollerer plattformer som de kan bruke til å forsterke flersidigheten og utvikle tjenester som er komplementære til varehandelstjenestene øker sin konkurransekraft ved at de blir en stadig mer integrert del av forbrukernes hverdag.[8] Aktører som ikke klarer å tilpasse seg de endrede forholdene eller starter endringsprosessene for sent vil kunne oppleve å bli utkonkurrerte.

Elektronisk handel[rediger | rediger kilde]

En av hovedårsakene til den økte andelen konkurser fysiske butikker opplever blir ofte tilskrevet elektronisk handel eller netthandel. Netthandelen tar stadig markedsandeler fra de fysiske butikkene og det er antatt at butikker som ikke klarer å følge denne trenden og etablerer seg på nett vil kunne dø ut.[9] Ifølge Virkes handelsrapporten for 2018/2019 er det nå 3 av 4 nordmenn som handler på nett. Det blir også stadig færre som velger å etablere fysiske butikker.[10] På den andre siden finnes det eksempler på rene nettbutikker som har gjort det motsatte og startet fysiske butikker, dette gjelder eksempelvis store bedrifter som Komplett og Amazon.[11]

Utenlandske nettbutikker har lenge hatt et konkurransefortrinn ved at det har vært avgiftsfritak på import av varer med en verdi på under 200 kroner, og deretter 350 kroner. Dette har gjort det mulig som privatperson å importere utenlandske varer billigere enn det man kan få i en norsk butikk, uten at det utløste avgifter. I statsbudsjettet lagt frem i oktober 2019 ble det foreslått å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner, populært kalt 350-kronersgrensen. Bakgrunnen for dette var blant annet for å øke konkurransevilkårene for norske bedrifter. Forslaget innebærer at dagens 350-kronersgrense for moms- og tollfri netthandel erstattes med tollkutt på varer med en verdi under 3 000 kroner. Det skal dermed kreves moms fra første krone, via de utenlandske nettbutikkene, mens tollavgiften kuttes for kjøp under 3000 kroner.[12]

"Den grønne bølgen"[rediger | rediger kilde]

Fokus på en mer bærekraftig og miljøvennlig handel blir en stadig viktigere konkurransefaktor innenfor varehandelen. Her kan man se et skille på alder når det kommer til hvor opptatte kundene er av dette temaet, hvor de under 40 år har større fokus på bærekraft og miljø når de velger hvor de skal handle.[13] Miljøfokuset kan også ses i sammenheng med at en konkurransedyktig varehandel må evne å gi en helhetlig opplevelse; det er ikke kun produktet som er i fokus, men også hvor og hvordan det produseres som, er viktig for en potensiell kunde.

Et annet aspekt innenfor miljøpolitikken er forslagene om et bilfritt sentrum for flere av de store byene, dynamisk prising i bomringene og få og dyre parkeringsplasser i sentrum.[11] Dette vil kunne påvirke den fysiske handelsstanden negativt ved at det både skaper økte kostander og høyere terskel for å besøke fysiske butikker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Parr, Odd Steinar (27. oktober 2019). «Analysesjef: Da vil butikkdøden ta av i Norge». Finansavisen.no. 
  2. ^ a b Solem, Lars Kristian (26.10.2019). «Konkursbølge i januar: – Høyeste vi har sett noensinne». Dagens Næringsliv. 
  3. ^ Sindre Hopland. «Stor butikkdød-oversikt: Her har hver femte butikk forsvunnet». e24.no. Besøkt 27. oktober 2019. 
  4. ^ «Butikkdød». NRK.no. Besøkt 26.10.2019. 
  5. ^ Hopland, Sindre (25. september 2018). «Stor butikkdød-oversikt: Her har hver femte butikk forsvunnet». e24.no. Besøkt 27. oktober 2019. 
  6. ^ Andreas Kjensli Knudsen (28. januar 2019). «Stor satsing på teknologi for digital omstilling». Forskningsrådet.no. Besøkt 27. oktober 2019. 
  7. ^ a b Jan Ivar Fredriksen, Øystein Sørebø. «Omnikanal varehandel». Magma. 2017 (4): 59–78. 
  8. ^ a b Per Egil Pedersen, Birgit A. Apenes Solem, Elsa Kristiansen (2018). Digitaliseringens påvirkning på varehandel. Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge nr. 2 (avhandling). Virke.no. 
  9. ^ David Bach (29.01.2018). «BI-forsker: – Kjedene som ikke har netthandel innen 3-4 år, vil trolig gå dukken». e24.no. Besøkt 27. oktober 2019. 
  10. ^ Ellen Dokk Holm (26. september 2018). «3 av 4 nordmenn handler på nett». dnbnyheter.no. Besøkt 26. oktober 2019. 
  11. ^ a b Tor W. Andreassen (22. januar 2018). «Dårlige ledere dreper butikkene». nhh.no. Besøkt 26. oktober 2019. 
  12. ^ «Statsbudsjettet 2020: 350-kronersgrensen fjernes» (pressemelding). Regjeringen. 7. oktober 2019. 
  13. ^ Nina Farstad Engebretsen (16.09.2019). «Unge norske menn vil handle miljøvennlig». Bring.no. Besøkt 27.10.2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]