Burndown-diagram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eksempel på et burndown-diagram for en fullført iterasjon. Man kan se gjenværende innsats og oppgaver for hver av de 21 arbeidsdagene i en 1-måneds iterasjon.

Et burndown-diagram (engelsk: burndown chart, "diagram over gjenstående arbeid") er en grafisk fremstilling av gjenstående arbeid sammenlignet med tid, og brukes for å forutsi når et arbeid vil bli fullført. Diagrammet består av antall gjenstående oppgaver langs den vertikale aksen, og gjenstående antall dager langs den horisontale aksen.

Denne typen diagram brukes med smidige utviklingemetodikker som scrum, men kan også brukes til ethvert prosjekt hvor man har målbar fremgang over tid. Utestående arbeid kan enten representeres i form av tid eller "story points" (for eksempel kan én story point tilsvare én dags arbeid).[1]

Navnet kommer muligens fra burndown rate som kan oversettes til brennhastighet.[trenger referanse]

Avlesing[rediger | rediger kilde]

Et burndown-diagram.[2] (Det finnes også andre metoder for å fremstille et burndown-diagram[1]).

Bildet til høyre over viser et eksempel på et burndown-diagram. Diagrammet kan leses på følgende måte:

  • x-aksen: Tidslinjen til prosjektet eller iterasjonen
  • y-aksen: Arbeidet som må fullføres for prosjektet. Gjenstående arbeid vil representeres av denne aksen.
  • Prosjektets startpunkt: Lengst til venstre i diagrammet (dag 0)
  • Prosjektets sluttpunkt: Lengst til høyre i diagrammet (forventede siste dag)
  • Antall ansatte og effektivitetsfaktor: I figuren er det satt av 20 dager. Dette kan for eksempel tilsvare en stipulert arbeidsmengde på 28 dager, fordelt på 2 ansatte som jobber med 70% effektivitet. Regnestykke: (28 / 2) / 0.7 = 20 dager.
  • Ideelt gjenstående arbeid: Rett linje som er matematisk kalkulert ved å fordele antatt arbeid. Noen ganger blir dette estimatet feil.
  • Faktisk gjenstående arbeid: Linje som viser det faktiske arbeidet som gjenstår. Som regel legges det til et nytt punkt på denne linjen for hver dag i prosjektet.

Måling av ytelse[rediger | rediger kilde]

Dersom linjen for faktisk gjenstående arbeid ligger over den ideelle arbeidslinjen betyr det at det gjenstår mer arbeid enn det man opprinnelig forutsa, og prosjektet er forsinket.

Dersom linjen for faktisk gjenstående arbeid ligger under den ideelle arbeidslinjen betyr det at det er mindre arbeid igjen enn det som opprinnelig ble spådd, og prosjektet ligger foran planen.

Fjerning av variabilitet i tidsestimater[rediger | rediger kilde]

Et problem som naturlig kan tenkes med burndown-diagrammer er at hvorvidt den faktiske arbeidslinjen ligger over eller under den ideelle arbeidslinjen avhenger av hvor presise de opprinnelige tidsestimatene er. Dette kan implisere at et lag som stadig overvurderer sine arbeidsmengder alltid vil ligge foran skjema, mens et lag som stadig undervurderer sine arbeidsmengder alltid vil ligge bak skjema.

Et forsøk på å løse dette problemet er å innlemme en effektivitetsfaktor i burndown-diagrammet for å gi litt slingringsmonn. Etter den første iterasjonen av et prosjekt kan effektivitetsfaktoren omregnes for å gi mer nøyaktige tidsestimater under neste iterasjon. Noen verktøy eller maler beregner effektivitetsfaktoren automatisk etterhvert som et prosjekt utvikler seg. Dette kan brukes for å identifisere områder eller faser hvor upresise estiamt konsekvent forekommer.[2]

Burnup-diagram[rediger | rediger kilde]

Et burnup-diagram (burn-up chart eller burnup chart, "diagram over fullført arbeid") er et alternativt diagram til burndown-diagrammet, men som istedet viser mengden av arbeid som har blitt fullført. Også her vises tiden på horisontalaksen, mens fullført arbeid vises på vertikalaksen. Etterhvert som oppgavene i produktkøen (product backlog) blir fullførte vil man forvente at plottlinjen vil stige. I likhet med burndown-diagrammer kan arbeidet i burnup-diagrammer måles på flere måter, som for eksempel tid eller "story points".

Burnup-diagrammer er mindre vanlige sammenlignet med burndown-diagrammer.

Referanser[rediger | rediger kilde]