Bunny Ahearne
| Bunny Ahearne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. nov. 1900  Wexford, Irland, Storbritannia | ||
| Død | 11. apr. 1985 (84 år) Gloucestershire, Storbritannia | ||
| Beskjeftigelse | Idrettsleder, forretningsmann og reisebyråmann | ||
| Nasjonalitet | Irland Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Hockey Hall of Fame | ||
| IIHFs president | |||
| 1969–1975 | |||
| Forgjenger | William Thayer Tutt | ||
| Etterfølger | Günther Sabetzki | ||
| 1963–1966 | |||
| Forgjenger | Robert Lebel | ||
| Etterfølger | William Thayer Tutt | ||
| 1957–1960 | |||
| Forgjenger | Walter Brown | ||
| Etterfølger | Robert Lebel | ||
| IIHFs visepresident | |||
| 1966–1969 1960–1963 1951–1957 | |||
| BIHAs president | |||
| 1971–1982 | |||
| Forgjenger | Victor Hubert Tait | ||
| Etterfølger | Frederick Meredith | ||
John Francis «Bunny» Ahearne (født 19. november 1900, død 11. april 1985) var en irsk-født britisk forretningsmann og idrettsleder. Han var medlem av Det internasjonale ishockeyforbundets (IIHF) roterende presidentskap fra 1951 til 1975 og var IIHFs president i tre perioder: først fra 1957 til 1960, så fra 1963 til 1966 og igjen fra 1969 til 1975.[1][2][3]
Han startet sin karriere innen idretten i 1934 som generalsekretær i det britiske ishockeyforbundet (BIHA). Han var landslagstrener for Storbritannia fra 1934 til 1938 og ledet laget til OL-gull ved Vinter-OL 1936 og tre EM-gull. I 1947 begynte han sin karriere i IIHF og ble valgt inn til presidentskapet i 1951. Han satt som visepresident fra 1951 til 1957, president fra 1957 til 1960, som visepresident fra 1960 til 1963, president fra 1963 til 1966, som visepresident fra 1966 til 1969 og til sist som president fra 1969 til 1975. Fra 1971 til 1982 var han også president for BIHA.[1][2][3]
I sin tid i IIHF ble Ahearne kreditert for å forbedre forbundets økonomi, forbedre samarbeidet med Den internasjonale olympiske komité (IOK), og bidra til å utvikle og utbrede ishockey til nye land. Han utviklet også verdensmesterskapet i ishockey til å bli en anerkjent årlig turnering gjennom å sikre seg lukrative kringkastingsrettigheter og introdusere sponsorreklamer på vantene. Han er også kreditert for å implementere inndelingen av ishockey-VM i forskjellige nivåer og omfordele midler og overskuddene fra A-VM til de mindre forbundene. Ahearne var samtidig en motstander av bruken av profesjonelle spillere i VM på grunn av ishockeyens status som olympisk idrett, noe som brakte ham i konflikt med Canada.[1][2][3]
Han ble samtidig kraftig kritisert i samtiden for sin autoritære og arrogante lederstil. I Canada fik han særlig kraftig kritikk for måten han håndterte problematikken rundt bruken av profesjonelle spillere i VM i 1970, noe som førte til at Canada boikottet internasjonal ishockey fra 1970 til 1977.[4] Ahearne snudde i saken om bruken av profesjonelle spillere da han den 18. april 1972 sammen med IIHFs nordamerikanske visepresident Fred Page, Joe Kryczka og Andrej Starovojtov underskrev en avtale som skapte Summit Series-turneringen, hvor NHL-proffer for første gang spilte landskamper for Canada mot Sovjetunionen.[1][2][3][4]
På midten av 1970-tallet var president Ahearnes presidentskap allerede voldsomt omstridt. Han ble kritisert for å drive forbundet som sitt private reisebyrå og det var økende motstand mot ham og mot å forlenge presidentskapet hans. Han trakk seg som IIHF-president i 1975, og ble erstattet av Günther Sabetzki. Han forble ærespresident for IIHF frem til sin død i 1985.[3][5]
Han innvalgt til Hockey Hall of Fame i 1977, i British Ice Hockey Hall of Fame i 1986 og i IIHF Hall of Fame i 1997.[1][2][3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e «Biography: Bunny Ahearne» (engelsk). Legends of Hockey. Hockey Hall of Fame. Besøkt 6. juni 2023.
- ^ a b c d e Neil Stephens (26. april 1985). «Ahearne left his mark on hockey». Brandon Sun: 72.
- ^ a b c d e f «Bunny Ahearne» (engelsk). Icehockeyuk.co.uk. Besøkt 6. juni 2023.
- ^ a b «Story #17: Protesting amateur rules, Canada leaves international hockey» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 5. mars 2018.
- ^ «IIHF History: 1975-1989» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 6. juni 2023.