Bunntråling
Bunntråling er tråling etter fisk eller skalldyr langs havbunnen. Forskningsmiljøet deler bunntråling inn i bentisk og demersal tråling. Bentisk tråling innebærer at tråleren skraper havbunnen, mens demersal foregår like over bunnen.
Bunntråling har fått mye negativ oppmerksomhet av miljøaktivister, som hevder at økosystemet ødelegges ved at nettene drar med seg koraller, bifangst og annet som befinner seg på havbunnen.[1]
Bunntråling frigjør store mengder CO2, for Norges del anslås det at det øker landets utslipp av CO2 med 50 %, dersom det tas med i klimaregnskapet.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Stine Hommedal (31. januar 2023). «Tråling påvirker livet på havbunnen». hi.no. Havforskningsinstituttet. Besøkt 24. november 2025.
- ↑ Olav Sand , professor emeritus, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo (7. mai 2025). «Norges trolig største klimagassutslipp er så å si skjult». Aftenposten. Besøkt 7. mai 2025. «Norges største utslipp av CO₂ kommer fra bunnsedimenter forstyrret ved tråling. Dette utslippet er ikke inkludert i klimagassregnskapet. Hvis det tas med, øker Norges utslipp av CO2 med 50 prosent.»
Autoritetsdata