Buddhas fortellinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dhammahjulet er et symbol på den åttedelte veien i Buddhas undervisning.

Buddhas fortellinger er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Torkel Brekke og utgitt i 2001. Boken inneholder religiøse tekster fra buddhismen.

Boken består av utdrag fra en rekke buddhistiske skrifter, disponert i 11 kapitler:

  1. Buddhas liv og død
  2. Buddha som misjonær og retoriker
  3. Buddha som lærer
  4. Om selvet
  5. Trening og oppmerksomhet
  6. Himmel og helvete: hva skjer etter døden?
  7. Buddhistiske nonner
  8. Politikk
  9. Etikk i dagliglivet
  10. Familieliv
  11. Kjærlighet og vennskap

Tekstene er fra Dhammapada, Buddhacarita, Metta sutta, Mangala sutta, Therigatha, Milindapanha, Dighanikaya, Samyuttanikaya, Majjhimanikaya, Anguttaranikaya og flere andre skrifter.

«Ved å organisere boken tematisk har jeg lagt ganske sterke føringer på hva jeg selv mener er viktig ved verdensreligionen som ble grunnlagt av Buddha en gang i det femte århundre f.Kr. Innholdsfortegnelsen er på mange måter en påstand: Dette er de grunnleggende elementer i buddhismen. Dette er en risikabel arbeidsmåte, fordi andre forskere ville kanskje vektlegge andre aspekter enn det jeg har gjort. På den annen side tror jeg ikke at man har noe valg når man skal trekke ut noen få hundre sider fra et så uendelig stort materiale» (Brekke i innledningen)

Tripitaka – en tekst-kanon[rediger | rediger kilde]

Det første buddhistiske «konsilet» av munker ble angivelig samlet kort tid etter Buddhas død. Her samlet man to grupper med tekster: en om religionen og en med anvisninger for munkenes levesett. To senere konsiler ble samlet ca 300 f.Kr. og 250 f.Kr. Denne fokuseringen på å definere de sentrale delene av den opprinnelige læren kalles Theravada, «de eldstes lære».

For Theravadabuddhismens del består den religiøse litteraturen av tre hoveddeler, kjent som Tripitaka, «de tre kurver».

  1. Den første delen Vinaya pitaka inneholder leveregler for munker og nonner, og historier om hvordan disse reglene oppstod.
  2. Den andre delen Sutta pitaka består av tekster om religionens innhold, dharma, mange av dem angivelig Buddhas egne utsagn. «Det er i Sutta pitaka vi finner de mest interessante historiene om Buddha og hans lære».[1]
  3. Den «tredje kurven», Abidhamma pitaka, (kan oversettes som «metafysikk»), med et mer teoretisk, systematisk preg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sitat fra Torkel Brekkes innledning til Buddhas fortellinger, 2001.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]