Buddhacarita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Buddhacarita (eller Buddhacaritaṃ, devanagari बुद्दचरितं – «Buddhas gjerninger») er et indisk epos, fra 100-tallet, skrevet av Aśvaghoṣa (ca 80-ca150) på sanskrit. Det er et hellig skrift i buddhismen, og er svært populært og utbredt.

Teksten omfatter 28 vers, og er en biografisk framstilling av Buddhas liv. Teksten har blitt beskrevet som «den viktigste biografiske kilden til Buddhas liv. Dessuten er det den tidligste teksten som legger an en poetisk stil for å beskrive Buddhas liv som en fortelling. [...] det spesielle med Buddhacarita er at den bryter ut fra en lærd filosofisk diskurs og over i en mer poetisk, følsom tilbedelse av Buddha, med vekt på det personlige opplevelsesaspektet.»[1]

Et utdrag av Buddhacarita er oversatt til norsk og utgitt i boken Buddhas fortellinger, 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ bokklubben.no Arkivert 9. juni 2007 hos Wayback Machine. intervju med Torkel Brekke ved lanseringen av boka Buddhas fortellinger, 2001.