Bruksbasert bilforsikring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bruksbasert bilforsikring er en type bilforsikring hvor premien er basert på bruk. Den mest vanlige formen for bilforsikring i Norge er at man på forhånd betaler prisen for en viss kjørelengde, og dette kan sees på som en enkel form for bruksbasert bilforsikring. Begrepet blir imidlertid mest brukt om mer avanserte former hvor forsikringskostnaden kan avhenge av flere målte parametre som kjøretid, avstand, atferd og sted.

Der hvor konvensjonelle bilforsikringer kan være en refleksjon av sjåførens demografi og kjørehistorie forsøker nyere bruksbaserte systemer å videre differensiere for å belønne «trygge» sjåfører.

Konsept[rediger | rediger kilde]

En av de enkleste formene for bruksbasert forsikring er basert på kjørt distanse. Begrepet omfatter imidlertid alle typer forsikringer hvor kostnadene kan avhenge av hvor mye man kjører, hvordan, hvor og når.[1] Dette kan for eksempel være basert på kilometertelleren, kjørelengde via GPS-data, eller direkteoverført data om hvor mange minutter kjøretøyet blir brukt, og kan sendes via for eksempel mobiltelefon eller RF teknologi.[2] En annen form bruker flere sensorer som akselerometer til å overvåke kjøreatferd.[3] Smarttelefon har blitt undersøkt som potensielt måleutstyr.[4]

Kostnadsformelen kan være basert på kjøringen eller identiteten til sjåføren. Det kan være mulig å legge til flere detaljer som for eksempel ekstra risikopremie dersom noen kjører for lenge uten pause, bruker mobilen mens man kjører eller kjører i høy hastighet.

Potensielle fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Dersom systemet fungerer vil sjåfører med høyere risiko betale mer, og vil dermed ha størst insentiv til å endre kjørestil eller slutte å kjøre, hvilket vil gjøre veiene tryggere.

Potensielle ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Det er grenser for hvor mye et forsikringssystem kan forutsi fremtidig risiko, herunder bruksbasert forsikring. Noen sjåfører med lavere risiko vil fremdeles til en viss grad subsidiere noen førere med høyere risiko.
  • Det har vært uttrykt bekymring rundt personvern, for eksempel når det gjelder kontinuerlig GPS-sporing av kjøretøy.[2][5] Personlig informasjon som hvor man kjører kan også beregnes bare ut ifra data om hastighet og tilbakelagt strekning.[6][7]
  • Prissammenligning mellom ulike forsikringsselskaper kan være vanskelig for forbrukere, ettersom modellene som brukes kan være kompliserte. Dette reduserer konkurransen mellom forsikringsselskapene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Usage-Based Insurance and Telematics». National Association of Insurance Commissioners. Arkivert fra originalen 27. februar 2014. Besøkt 22. februar 2014. 
  2. ^ a b J. Paefgen, T. Staake & F. Thiesse, "Resolving the Misalignment between Consumer Privacy Concerns and Ubiquitous IS Design: The Case of Usage-based Insurance", International Conference on Information Systems (ICIS), 2012
  3. ^ «"Introducing ‘Pay How You Drive’ (PHYD) Insurance Insurance that rewards safe driving, 2016» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2017. Besøkt 18. januar 2021. 
  4. ^ P. Handel, I. Skog, J. Wahlstrom, F. Bonawide, R. Welsh, J. Ohlsson, and M. Ohlsson: Insurance telematics: opportunities and challenges with the smartphone solution, Intelligent Transportation Systems Magazine, IEEE, vol.6, no.4, pp. 57-70, winter 2014, doi: 10.1109/MITS.2014.2343262
  5. ^ Barry, Keith (19. august 2011). «Insurance Company Telematics Trade Perks for Privacy». Wired. 
  6. ^ Threat to Privacy Found in Auto Insurance 'Pay as You Drive' Programs, https://www.sciencedaily.com/releases/2013/09/130910165316.htm
  7. ^ Inferring Trip Destinations from Driving Habits Data by Dewri et al. (ACM Workshop on Privacy in the Electronic Society 2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]