Bilansvar
Bilansvar i norsk rett er et sett erstatningsrettslige regler som skal sikre erstatning for skader som biler og andre motorvogner forårsaker, uavhengig av om føreren kan bebreides. Det er derfor et objektivt erstatningsansvar.
Reglene for bilansvar er slått fast i bilansvarsloven. Loven bygger på at eiere av biler og andre motorvogner har plikt til å tegne trafikkforsikring. Denne forsikringen skal dekke skader som motorvognen «gjør». Normalt betyr «gjør» at det er de naturlige farene ved motorvognen, som tyngde, fart og støy, som fører til skaden. Regelen gjelder når den brukes som kjøretøy, og når den er parkert i vei, gate eller på annet sted med allmenn ferdsel, eller når den er uforsvarlig satt bort på annet område.
Den som blir utsatt for skade som en motorvogn gjør kan kreve erstatning fra motorvognens forsikringsselskap, for både personskader og skade på ting. Den obligatoriske forsikringen dekker ikke skader på motorvognen som selv forårsaket skaden (ved f.eks. utforkjøring) eller gods som fraktes med denne. Men førerens og passasjerenes personskader, klær og personlige eiendeler dekkes.
Ved sammenstøt mellom motorvogner kan man kreve erstatning fra den andre motorvognens forsikring bare hvis skaden skjedde som følge av uforsvarlig oppførsel, brudd på trafikkregler eller teknisk svikt hos den ene av motorvognene. Forsikring som dekker skader på egen motorvogn – kasko – er frivillig.
Hvis den skadelidte selv har skyld i skaden kan erstatningssummen settes ned eller falle helt bort. Hvis den som brukte motorvognen forårsaket skaden med vilje eller grovt uaktsomt, under rus eller hadde stjålet motorvognen, må forsikringsselskapet betale erstatning til skadelidte, men kan kreve summen helt eller delvis tilbake fra føreren.
Hvis en motorvogn ikke er forsikret slik det er påbudt, dekkes skader som den gjør av alle trafikkforsikringsforeningen, bortsett fra skade på personer i bilen som visste at den ikke var forsikret. Det samme gjelder dersom en ukjent motorvogn forårsaker personskade. Bilansvarsloven blir derfor regnet for å gi et nærmest komplett vern for personskader som motorvogner forårsaker.
Bakgrunnen for bilansvaret
[rediger | rediger kilde]Årsaken til at bilansvaret gjelder uavhengig av skyld hos føreren, er et ønske om at personer som blir påført skade og tap, som ofte er store pga. bilens farlige egenskaper, skal få dekket dette selv om ingen involverte kan bebreides. Det objektive bilansvaret i Norge stammer fra 1912, da man begynte å se bilenes evne til å gjøre skade, selv om den var svært beskjeden da i forhold til i dag.
Plikten til å tegne forsikring sørger for at den uskyldige bilføreren selv slipper å betale for skader som bilen gjør, men at tapet i stedet bæres av forsikringsselskapet og dermed spres ut på alle forsikringstakerne. Forsikringen gjør også at den skadelidte er sikker på å få dekket sitt tap, selv om føreren ikke ville hatt nok midler til å dekke erstatningsbeløpet selv.