Brakkebaroner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyskerne satte i gang utbygging av rullebanen på Værnes allerede i april 1940. Norske arbeidsfolk hjalp således tyskerne med å bygge ut krigsviktig infrastruktur mens felttoget i Norge fortsatt pågikk.[1]

Brakkebaroner var en folkelig betegnelse på norske forretningsfolk som stod for bygging av anlegg for den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Etter angrepet på Norge i 1940 var det i flere år gode tider i bygge- og anleggsbransjen og i trelastindustrien, og i perioden 1940-42 ble omsetningen i disse bransjene fordoblet. Også luftfart-, jernbane- og veinett ble bygget ut på oppdrag fra tyske militære myndigheter, og mellom 100 000 og 150 000 nordmenn arbeidet for brakkebaronene. Oppsvinget i disse bransjene var faktisk den viktigste grunnen til at massearbeidsløsheten fra 1920- og 1930-tallet forsvant.[2]

I landssvikoppgjøret etter krigen ble omtrent 16 000 nordmenn etterforsket for økonomisk landssvik, og omtrent 20 % av disse ble straffet. Dette var et lavt antall sammenlignet med de som ble straffet for ideologisk landssvik (medlemskap i N.S. o.l.), og brakkebaronene ble alt i alt relativt mildt behandlet i rettsvesenet.[3] Totalt ble 3355 personer straffet som krigsprofitører, av disse fikk 777 fengselsstraff eller tvangsarbeid, mens omtrent to tredjedeler slapp unna med bøter.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Da tyskerne tok Værnes». NRK Trøndelag. 12. april 2010. Besøkt 6. september 2014. 
  2. ^ Eriksen, Tore Linné (1998). Norge og verden etter 1940. [Oslo]: Gyldendal undervisning. s. 42. ISBN 8205243778. 
  3. ^ Ellingsen, Dag (1993). Krigsprofitørene og rettsoppgjøret. Oslo: Gyldendal. s. 125-126. ISBN 8205216053. 
  4. ^ Ellingsen (1993), side 130