Borgen Bøe

Borgen Bøe
Født	30. nov. 1908; Klepp
Død	29. des. 1941 (33 år)
	Borgen Bøe på Commons

Borgen Bøe (1908–1941) var en norsk motstandskjemper mot nasjonalsosialismen og den tyske okkupasjonsmakten.

Bakgrunn og motstand[rediger | rediger kilde]

Borgen Bøe var sønn av Ola Rasmussen Bøe (født i 1883) og Kristine, født Stangeland (født 1886). Han var nest eldst i en søskenflokk på syv; de øvrige søsknene var: Rasmus (1906–1983), Ingebjørg (1910–1959), Aslau, Johanna, Olga og Olav.

Borgen Bøe gikk på middelskole og handelsgymnas, og ble disponent i Stavanger.

Bøe deltok i kampene mot Tyskland frem til Norges kapitulasjon 10. juni 1940, og gikk deretter inn i motstandsbevegelsen. Med bakgrunn i militær opplæring ble det etablert en motstandsgruppe sammen med krigskamerater fra Stavanger. De drev med spionasje for de allierte angående de tyske luftvåpenbasene i Sola og Forus, som i dag er Stavanger lufthavn, samt tyske verkstedsaktiviteter i Stavanger havn. De var også involvert i propaganda og sabotasje av industrianlegg.

Et medlem av gruppen var en kollaboratør med Sipo og avslørte hele gruppen.

Arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Bøe ble arrestert 30. juli 1941 i sitt hjem i Stavanger, og i november 1941 ble han overført fra distriktsfengselet i Stavanger til Akershus festning i Oslo. Han og fjorten andre menn fra Stavangerdistriktet som også hadde blitt arrestert, fikk omsorg fra presten Dagfinn Hauge, som senere ble biskop i Tunsberg bispedømme.^[1]^[2] Rettssaken mot de femten mennene pågikk fra 24. november til 4. desember 1941.^[2]

I desember 1941 dømte Reichskriegsgericht (Den tyske Rikskrigsretten^[2]) ni av de tiltalte, deriblant Borgen Bøe, til døden; fire andre fikk fengselsstraffer.^[2] En anmodning om å få dødsstraffene omgjort, ble avvist. Soldater fra Wehrmacht under kommando av SS-Hauptsturmführer Oscar Hans henrettet elleve menn, deriblant Borgen Bøe, den 29. desember på et militært øvingsområde ved Trandum kaserne (Trandum leir) i Trandumskogen på Flatnermoen^[3]^[2], et område i nærheten av en panserkanonstilling. En tysk feltprest var til stede; de døde ble begravet på stedet i anonyme trekister.^[4] Dette var den første av ytterligere 17 massehenrettelser i Trandumskogen frem til september 1944.^[5]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Like etter kapitulasjonen av Wehrmacht 8. mai 1945, ble gravene som var dårlig kamuflert med blomster og planter, oppdaget. Det ble funnet atten massegraver med totalt 211 lik, hvorav 183 ble identifisert ved hjelp av tannlegeopplysninger, inkludert 11-mannsgruppen med Bøe. Funnplassen er i dag markert med et steinkors og en stein med inskripsjonen Grav 18. De elleve som ble gravd opp, ble deretter begravet på Eiganes kirkegård, en bydel i Stavanger.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Navnet står på den store minneveggen under overskriften: Grav 18, Flatnermoen, 29. desember 1941, på henrettelsesstedet i Trandumskogen (Trandumskogen) i Ullensaker, hele anlegget er i dag et norsk nasjonalt minnesmerke, minnemarkeringer finner sted på Norges nasjonaldag, 17. mai. Minnetavle med sitat fra avskjedsbrevet hans og en kort biografi på flere språk ved monumentet Monumento alla Resistenza europea i Como.

I 1980 var Stavanger involvert i en prosess med å tildele navn til en ny plass på Tjensvoll. I denne konteksten ble forslaget "De 11s plass" fremmet. Likevel møtte dette forslaget motstand fra bydelsutvalget i det som på den tiden var Tjensvoll bydel. Utvalget uttrykte skepsis til navnet, da de mente det bar en uforholdsmessig alvorlig tone, og de ønsket samtidig at det nye navnet skulle harmonisere med eksisterende gatenavn i nærområdet.

I løpet av diskusjonene kom det frem flere alternativ. En av alternativene var ideen om å oppkalle individuelle gater etter hver av de elleve personene som var representert i "De 11s plass." En annen foreslått navnevalg var "Krigsminneplassen," med hensikt om å forankre historiske hendelser i kollektiv minne.

Etter en grundig vurdering og nøye overveielse, konkluderte beslutningstakerne med en tredje mulighet: "Astraveien." Dette navnet tok inspirasjon fra himmellegemer i området og inkorporerte samtidig en balanse mellom å unngå overdreven alvor og en dypere betydning. Denne avgjørelsen fungerte som et kompromiss som tok hensyn til de ulike avveiningene som var involvert.

Til tross for dette ble "De 11s plass" ikke glemt. Det ble besluttet å reservere dette navnet for en fremtidig plass i byens sentrum, som en potensiell arena for fremtidige aktiviteter og arrangementer. På tross av dette avventer plassen fortsatt, uutnyttet per 2023, i påvente av muligheten til å integreres som en vital komponent i byens struktur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Hauge skrev en bok der han sammenlignet de tolv motstandskjemperne med de tolv apostlene, der en Judas hadde infiltrert seg, se Litteratur.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Wiesener, Albert (1954). «Stavanger». Nordmenn for tysk krigsrett 1940-1942. Dreyer.
^ Linnerud, Eystein (1969). Trandumskogen. E. Linnerud.
^ Dagfinn Hauge, se Litteratur.
^ Melding om denne første henrettelsen i det norske eksilperiodiske tidsskriftet. News of Norway, utgitt av Royal Norwegian Government's Press Representative, Washington D.C., Utgave 47, 10. Januar 1942, side 2: 11 NORWEGIANS EXECUTED AT STAVANGER The 1941 Christmas holidays were anything but merry at Stavanger where the closing days of the year saw 11 men die before German firing squads, and the city as a whole fined two million kroner for sabotage and anti-German demonstration. Those executed were Carl Oftedal, a doctor; Thomas Fjermestad. a bookkeeper; Karluf Boe, an office worker; Einar Hoseth, a sign painter; Arnt Plessner Pedersen, a business man; Georg Helland, a custom officer; Olav Ragnvald Olsson, a watchman; Martin Jacobsen, a warehouse employee; John Nielsen, a salesman; Borgen Boe, a manager; and Georg Fjellberg, a smith. All were residents of Stavanger. The exact nature of the charges brought against the 11 men has not been made clear, but it is believed to be espionage and sabotage. Four other Stavanger men - named Oundersen, Ottestad, Langerland and Mogner - were given prison sentences, ranging form 2 to 8 years, at the same time.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Dagfinn Hauge: Slik dør menn , utgitt av Lutherstiftelsen, Oslo 1945, mer informasjon om Bøe og hans gruppe frem til begravelsen i Stavanger.
Våre Falne
Stavanger Byleksikon utg. 2008

[1] Hauge skrev en bok der han sammenlignet de tolv motstandskjemperne med de tolv apostlene, der en Judas hadde infiltrert seg, se Litteratur.

[:0-2] Wiesener, Albert (1954). «Stavanger». Nordmenn for tysk krigsrett 1940-1942. Dreyer.

[3] Linnerud, Eystein (1969). Trandumskogen. E. Linnerud.

[4] Dagfinn Hauge, se Litteratur.

[5] Melding om denne første henrettelsen i det norske eksilperiodiske tidsskriftet. News of Norway, utgitt av Royal Norwegian Government's Press Representative, Washington D.C., Utgave 47, 10. Januar 1942, side 2: 11 NORWEGIANS EXECUTED AT STAVANGER The 1941 Christmas holidays were anything but merry at Stavanger where the closing days of the year saw 11 men die before German firing squads, and the city as a whole fined two million kroner for sabotage and anti-German demonstration. Those executed were Carl Oftedal, a doctor; Thomas Fjermestad. a bookkeeper; Karluf Boe, an office worker; Einar Hoseth, a sign painter; Arnt Plessner Pedersen, a business man; Georg Helland, a custom officer; Olav Ragnvald Olsson, a watchman; Martin Jacobsen, a warehouse employee; John Nielsen, a salesman; Borgen Boe, a manager; and Georg Fjellberg, a smith. All were residents of Stavanger. The exact nature of the charges brought against the 11 men has not been made clear, but it is believed to be espionage and sabotage. Four other Stavanger men - named Oundersen, Ottestad, Langerland and Mogner - were given prison sentences, ranging form 2 to 8 years, at the same time.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]