BorgBuss
BorgBuss AS | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 980210383 | ||
Bransje | Kollektivtransport | ||
Etablert | 18. september 1998 | ||
Opphørt | 1. juli 2013 (bussvirksomhet) | ||
Morselskap | Nettbuss | ||
Hovedkontor | Fredrikstad | ||
Land | Norge | ||
BorgBuss ble etablert av Østfold Bilruter og Fredrikstaddistriktets Rutebiler i 1998. Formålet var å styrke samarbeidet om kollektivtrafikken i Nedre Glommaregionen og bedre rutetilbudet for busskundene. Selskapet skulle ikke ha noen egen operativ drift. BorgBuss tok blant annet initiativet til det svært vellykkete konseptet Glommaringen. Ruten ble etablert i 2000 og er blitt «fyrtårnet» i kollektivtilbudet i Fredrikstad og Sarpsborg.
1. januar 2004 ble BorgBuss etablert som et operativt busselskap.[1] Østfold Bilruter (som tre måneder senere endret navn til Nettbuss Østfold) og Fredriksstaddistriktets Rutebiler samlet alle sine tilskuddberettigete bussruter i selskapet. De aller fleste lokale bussruter i Fredrikstad og Sarpsborg ble etter det kjørt av BorgBuss. Oppdragsgiver var Østfold fylkeskommune via Østfold kollektivtrafikk.
BorgBuss var tidligere eid av Nettbuss Østfold (50 %) og kommunene Fredrikstad og Hvaler (50 %), men ble senere overtatt helt av Nettbuss. Selskapet hadde avdelinger i Fredrikstad og Sarpsborg. Hovedkontor og verksted lå i Fredrikstad. Årlig fraktet BorgBuss cirka 4,5 millioner reisende med sine busser.
BorgBuss var tidlig ute med å satse på miljøvennlig drivstoff. Rundt et halvt dusin av selskapets busser kjørte på biogass. BorgBuss eide 50 % av Fredrikstad Biogass som utvant biogass fra matavfall og kloakkslam.
1. juli 2013 mistet BorgBuss anbudet i Nedre Glomma (altså Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler) og busselskapvirksomheten i BorgBuss ble overført til Nettbuss Østfold, samtidig som det nye bussanbudet i Nedre Glomma starta der de aller fleste bussene går på biogass. Selskapet eksisterer fortsatt, men har ingen virksomhet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «BorgBuss vekkes til liv». Fredriksstad Blad. 10. september 2003. Besøkt 1. mars 2016.