Bolle Willum Luxdorph

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bolle Willum Luxdorph (1782). Maleri av Georg Mathias Fuchs. Portrettsamlingen på Frederiksborg Slott

Bolle Willum Luxdorph (født 24. juli 1716 i København; død 13. august 1788 samme sted) var en dansk jurist, historiker, dikter og embedsmann.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Luxdorph var sønnesønn av Bolle Luxdorph. 31. august 1733 ble han immatrikulert ved Københavns Universitet. Moren ønsket at han skulle velge jus, men Luxdorphs tidlige interesser gikk i retning teologien. Hans noe sprikende studier omfattet også filosofi, klassisk filologi og historie.

8. oktober 1734 ble den da 18 år gamle Luxdorph ansatt som sekretær i Danske Kancelli, sannsynligvis takket være en anbefaling av onkelen Christen Worm. Karriereveien var dermed fastlagt og han steg jevnlig i eneveldets embedsmanndsadministrasjon til han endte som første deputeret i Danske Kancelli i 1773 og geheimeråd i 1777. Luxdorph satt i mange viktige offentlige utredningsutvalg, eksempelvis den som i 1772 dømte Struensee, og i den store landbokommissionen.

I 1750 ble han medlem, og i 1780 president i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.

Luxdorph er gravlagt på familiegravstedet ved Trinitatis kirke i København.

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1742 publiserte Luxdorph Samling af smukke danske vers og deltok i utgivelsen av Thøger Reenbergs skrifter (1769). I 1754 skrev han et dikt om kong Karl X Gustavs tog over isen på Lille- og Storebælt, Poema in Caroli Gustavi transitum maris baltici, og for dette belønnet den svenske Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien ham med en pris.

Den viktigste av Luxdorphs utgivelser var praktutgaven av Ludvig Holbergs Peder Paars (1772). Han finansierte størstedelen av Johan Frederik Clemens' kobberstikk over Johannes Wiedewelt og Peder Als' illustrasjoner. Utgiverne var anonyme, i boka ble det bare opplyst om at den var utgitt av Et selskab. En praktutgave av Holbergs Niels Klims underjordiske Rejse (Løgstrup) ble også forberedt, men Luxdorph døde før utgivelsen. Rasmus Nyerup publiserte i 1791 Luxdorphiana, en samling brev og litterære opptegnelser fra Luxdorphs etterlatte skrifter. Dagbøkene inneholder interessante opplysninger om tidens politiske forhold og hendelser.

Luxdorph var en av tidens mest innflytelsesrike smaksdommere, og han fikk stor betydning takket være en omfattende korrespondanse med samtidens lærde og gjennom sin virksomhet i Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]