Bo Giertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bo Giertz

Bo Giertz, egentlig Bo Harald Giertz (født 31. august 1905 i RäpplingeÖland, død 12. juli 1998 i Göteborg, begravet i Torpa i Östergötland), var komminister i Torpa församling i Linköpings stift 19391949, biskop i Göteborgs stift 19491970.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giertz var sønn til professor Knut Harald Giertz og Anna Ericson, og dermed dattersønn til oppfinneren og industrimannen Lars Magnus Ericsson, grunnlegger av svensk telecomindustri.

Giertz sa seg å være ateist da han begynte å studere språk på Uppsala universitet. Etter å i 1925 ha hørt en forelesning av Natanael Beskow besluttet han seg for å overgi sitt liv til Jesus og bli en kristen. Deretter studerte han til prest.

Prest, biskop[rediger | rediger kilde]

Bo Giertz ble presteviet i Linköping 28. desember 1934 og ble stiftsadjunkt innen Linköpings stift 1. mai 1937. Giertz ble tillförordnad kyrkoherde i Torpa församling 2. oktober 1938, og ble komminister der i 1939. I prestegården ble det under andre verdenskrig også huset flyktninger fra den danske motstandsbevegelse.[1]

Han ble utnevnt til tjenestegjørende ekstraordinarie hoffpredikant i 1943, forordnet til preses ved prestmøtet i Linköpings stift i 1948, og utnevnt til biskop over Göteborgs stift 1. april 1949.[2]

I mange år var Giertz den fremste talsmannen for en tradisjonell (konservativ) kristendomsoppfatning i Svenska kyrkan. Han var en av grunnleggerne av Kyrklig samling kring Bibeln och Bekännelsen og var uttalt motstander av ordningen med kvinnelige prester, som ble innført i Sverige i 1958.

Bo Giertz var deltaker på kyrkomøtene 1946–1970. Han ble emeritus i 1970.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Giertz skrev et stort antall bøker og andre skrifter, hvorav flere regnes til klassikerne innenfor sine genrer. Årene som prest i Torpa församling innebar andledninger for ham til å virkeliggjøre mange av sine teologiske idéer. Under denne tid kom han også til å skrive flere av sine viktigste bøker. Blant annet ved sin store litterære produksjon inspirerte Giertz flere generasjoner svenske lutherske prester. Hans engasjerte seg for søndagsmessen og prestenes regelbundne bønn etter tidebønnstradisjonen, for vekkelse og misjon.

Etter sin pensjonering i 1970 tok Giertz på alvor tak i sin oversettelse av Det nye testamente. Den ble klar i 1981, bare noen uker før den offisielle oversettelsen NT 81.

Førsta del, Herrens hammare, av Giertz' bok Stengrunden, ble filmatisert i 1995 og 2006.[3]

I 2004 valgte Kyrkans tidnings lesere ham til 1900-tallets viktigste kristne leder i Sverige.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1939 – Kristi kyrka (om återupptäckten av Svenska kyrkan som katolsk)
  • 1941 – Stengrunden (roman, filmatisert)
  • 1942 – Grunden (konfirmasjonslærebok)
  • 1943 – Tron allena (roman)
  • 1944 – Kyrkofromhet (om det kristne livet, søndaglig messe, bønn, ekteskapet)
  • 1945 – Den stora lögnen och den stora sanningen
  • 1947 – Kampen om människan
  • 1948 – Med egna ögon (roman om Jesus)
  • 1972 – Riddarna på Rhodos (roman)
  • 1976-1982 – Nyoversettelse av Det nye testamente med kommentarer (12 bind)
  • 1996 – Då föll Herrens eld – nytt liv i tjänsten (prekener och taler)
  • 2001 – Kyrkofromhet – Guds väg till människans hjärta (nyutgave)
  • 2001 – Förklaringar till Nya testamentet:
    • Del 1, Matteus – Lukas.
    • Del 2, Johannes – Korinterbreven.
    • Del 3, Galaterbrevet – Uppenbarelseboken.
  • pluss en stor mengde småskrifter om ulike emner, som alle har hatt svært stor betydning for både teologers og lekmenns åndelige utvikling.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bo Giertz – präst, biskop, författare. Red. Anders Jarlert. Göteborg: Församlingsförlaget 2005.
  • Mattsson, Algot, Bo Giertz: ateisten som blev biskop. Göteborg: Tre böcker 1991.
  • Talet om korset – Guds kraft: till hundraårsminnet av Bo Giertz födelse. Red. Rune Imberg. Göteborg: Församlingsförlaget 2005.
  • Sveriges kyrkohistoria. 8 Religionsfrihetens och ekumenikens tid. Verbum 2005.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Markus Klefbeck: "Bo Giertz i Torpa" s.42–55 i Imberg, Rune(red.) 'Talet om korset – Guds kraft: till hundraårsminnet av Bo Giertz födelse'. Göteborg: Församlingsförlaget 2005.
  2. ^ Norborg, Göteborgs stift 1885–1949. Biografisk matrikel över stiftets prästerskap, 1949 s.19
  3. ^ Fredrik Sidenvall: Filmen Stengrunden hade premiär Kyrka och Folk No 9, 1. mars 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]