Blue Book

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Blue Book var et populært amerikansk magasin på 1900-tallet. I 70 år eksisterte det under ulike titler fra 1905 til 1975.[1] Det var et søskenmagasin til Redbook.

Blue Book ble opprinnelig utgitt som The Monthly Story Magazine, det ble publisert under denne tittel fra mai 1905 til august 1906 med en endring til The Monthly Story Blue Book Magazine fra september 1906 til april 1907. I sine tidlige dager utga Blue Book også  et supplement om teateraktører som kalltes "Stageland". Magasinet var rettet både mot mannlige og kvinnelige lesere.

I de neste 45 år (mai 1907 til januar 1952) var det vkjent som The Blue Book Magazine.[2] og Blue Book Fiction and Adventure. Tittelen ble forkortet fra februar 1952 til bare Bluebook og fortsatte frem til mai 1956. Med en ny vinkel ble magasinet gjenopplivet fra oktober 1960 som Bluebook for Men, og tittelen igjen ble Bluebook for resten av tiden fra 1967 til 1975.

I sin storhetstid på 1920-tallet ble Blie Book ansett som en av de «Big Four» magasinene (den bestselgende, høyeste betalende og mest kritikerroste), sammen med Adventure, Argosy, eller All-Story Weekly.[3]

Utgivere og redaktører[rediger | rediger kilde]

Tidlig utgivere var Storie-Press Corporation and Consolidated  Magazines som ble ettrrfulgtb i 1929 av McCall. Etter H. S. Publications tok over styringen i oktober 1960 ble Hanro (Sterling) vutgiver fra august 1964 til mars 1966 og deretter QMG Magazine Corporation fra begynnelsen av april 1967.

Rekken av redaktører omfattet Karl Edvard Harriman, Donald Kennicott (1929 til januar 1952), [4] Maxwell Hamilton (februar 1952 til midten av 1950-tallet) og Andre Fontaine på midten av 1950-tallet, etterfulgt av Fredrik A. Birmingham. Maxwell Hamilton, etterfulgt av B. R. Ampolsk i 1967.

Illustratører og forfattere[rediger | rediger kilde]

Omslagskunstnere i løpet av 1930-tallet omfattet Dean Cornwell, Joseph Chenoweth,[5] Henry J. Soulen og Herbert Morton Stoops som fortsatte som omslagstegner i løpet av 1940-tallet.

Den første Blue Books bidragsytere omfattet science-fiction-forfatterne Allan George England og William Hope Hodgson, samt "Freelances in Diplomacy" (1910) med serien av Clarence H. New (1862-1933) en rekke tidlige spy historier.[6] Rider Haggard  og Albert Payson Terhune også publisert arbeid i Blue Books. Leland Gustavson (1894-1966) var en illustratør for "Blue Book"

På 1920-tallet, Blue Books liste av forfattere inkludert to av verdens mest kjente forfattere populære fiksjon: Edgar Rice Burroughs og Agatha Christie. I tillegg til Tarzan, Burroughts publisert materiale om "Nyoka, Jungeljenten" i Blue Book. Nyoka dukket først opp i "The Land of Hidden Men" et 1929 Blue Book novelle av Burroughs.[7] tegnet av Sax Rohmer. James Oliver Curwood og Zane Grey dukket opp i Blue Book. Eventyr og fiksjon var et fast innslag i Blue Book; i tillegg til Burroughs, P. C. Wren, H. Bedford-Jones, Achmed Abdullah, George F. Worts, Lemuel De Bra (som har spesialisert seg i "Chinatown" thrillere) og William L. Chester (med hans Burroughs-inspirert "Hawk of the Wilderness", om en hvit gutt som blir oppdratt av Innfødte amerikanere) alle publisert i bladet. Hstorier fra sjøen var også populærti Blue Book, og George Fielding Eliot, kaptein A. E. Dingle og Albert Richard Wetjen var noen av publikasjonens forfattere kjent for denne undersjanger.[8]

Forfattere i løpet av 1940-tallet omfattet Nelson S. Bond, Max  Brand, Gelett Burgess, Eustace Cockrell, Irvin S. Cobb, Robert A. Heinlein, MacKinlay kantor Willy Ley, Theodore Pratt. Ivan Sanderson, Luk Short (pseudonym for Fredrik D. Glidden, 1908-1975), Booth Tarkington, Malcolm Wheeler-Nicholson, Philip Wylie og Dornford Yates. Blå Book klart å tiltrekke seg fiction fra en rekke forfattere som ikke normalt publisere i pulp magasinene, inkludert Georges Simenon, Shelby Foote og William Lindsay Gresham.

En antologi av artikler fra magasinet er Best Sea-stories  from Bluebook.

Historiker Ed Hulse, spesialist på kiosklitteratur har uttalt at mellom 1910 og 1950-tallet opprettholdt Blue Book et nivå av dyktighet som ble nådd av noen få andre magasiner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Blue Book—The Slick in Pulp Clothing", by Mike Ashley.
  2. ^ Cover, Blue Book April 1935
  3. ^ "The Big Four (Plus One)" in The Blood 'n' Thunder Guide to Collecting Pulps by Ed Hulse.
  4. ^ "Blue Book Magazine, The" in The Encyclopedia of Science Fiction, edited by John Clute and Peter Nicholls.
  5. ^ Bio of Blue Book cover artist Joseph C. Chenoweth, accessed on October 19, 2012
  6. ^ Encyclopedia Mysteriosa, edited by William L. DeAndrea.
  7. ^ In 1932, Burroughs expanded the story into his novel, The Jungle Girl, which was adapted into a movie serial in 1941, followed by another serial, The Perils of Nyoka (1942).
  8. ^ Best Sea Stories from Bluebook, edited by Horace Vondys, introduced by Donald Kennicott.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]