Biri (kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Biri kommune)
Hopp til navigering Hopp til søk

Biri var mellom 1910 og 1964 en norsk kommune i Oppland.

Biri ble i 1910 utskilt som egen kommune, etter at den siden 1837 hadde vært en kommune sammen med Snertingdal. I slutten på 1909 skulle Biri på nytt bli eget herred – med egen ordfører. I 1964 ble kommunen så igjen innlemmet med Snertingdal, Vardal og Gjøvik – i storkommunen Gjøvik.

Historie[rediger | rediger kilde]

Torsdag 30. desember 1909 på kommunelokalet Furulund i Biri kom i alt 20 personer til konstitueringen av det nye kommunestyret som skulle tre i kraft fra nyttår. Tre av dem var formenn i hvert sine politiske utvalg i det felles kommunestyret mellom Biri og Snertingdalen, mens ni andre var ordinære kommunestyrerepresentanter som alle ble valgt i 1907. I tillegg kom åtte representanter som ble valgt i et suppleringsvalg i Biri 13. desember dette året.

Representantene[rediger | rediger kilde]

Målet de 20 har med å møtes, er å sørge for at Biri får sin egen ordfører når Biri og Snertingdalen deles i to fra 10. januar 1910. I tillegg skulle de velge en formann for de to politiske utvalgene som var i tillegg til formannskapet. Heretter var det ikke Biri hovedsogn som inkluderer Snertingdalen, men Biri herred som er navnet. De 20 kom fra hele Biri-distriktet, det vil si Sentrum, Klomsteinroa, Biristrand, Øverbygda, Udahlsroa og Redalen. De historiske menn som møttes denne desemberdagen var K. Alseth, Anton Skulhus, Julius Bjørnstad, Stener Nyseth, Lars Hegge, Hans M. Sveen, Ole Etnestad, M. Kalverud, Anton Bratberg, N. Aasen, Birger Schee, A. Ødegaardstuen, Georg Nilsen, Anders J. Løkken, Ludvig Larsen Kjensethengen, Per Benrud, Ideus J. Smedmoen, Peder Hasselknippe, Lars Syversveen og Ole Myrum.

Formannsvalget[rediger | rediger kilde]

Umiddelbart etter at møtet ble satt, ble det lagt fram forslag fra fire menn om at formannsvalget skal skje etter forholdstall-systemet. Fra Samlingspartiet*, som samlet de borgerlige og konservative politikerne i Biri, ble det fremmet to forslag. De fire som stod bak forslaget var Schee, Kalverud, Hegge og Sveen. De foreslo at formannen burde hete Julius Bjørnstad fra Biristrand og at den andre formannen burde bli A. Skulhus fra Biri. Men den voksende arbeiderbevegelsen i Biri ville ha ett ord med i laget. Arbeiderrepresentantene, ved Stener M. Myseth, P. Hasselknippe, N. Aasen og Georg Nilsen, mente de hadde bedre representanter for forslag. Derfor foreslo de fire at A. Ødegaardstuen skulle bli Biris nye formann, mens Lars Syversveen skulle bli viseordfører.

Dermed lå det an til en spennende opptelling. Da opptellingen var gjort, viste det seg at ni ville ha Bjørnstad og Skulhus, mens åtte ville ha Ødegaardstuen og Syversveen. Dermed var det tre av representantene som hadde levert noe ulike forslag. For en av representantene som tilhørte arbeiderbevegelsen, ville ikke ha Ødeaardstuen, men Syversveen som ordfører. De to andre representantene ville unngå at sin kandidat tapte noen posisjon, og foreslo dermed Ødegaardstuen og Bjørnstad på begge plasser. Opptellingen viste dermed at Julius Bjørnstad hadde fått i alt 11 stemmer. Hans viseordfører-kandidat Skulhus hadde fått ni stemmer. Arbeiderrepresentantenes ordførerkandidat hadde fått ti stemmer – det samme hadde Syversveen fått. Mellom de to på arbeidersiden var det altså likt! Men fordi den ene representanten ville ha Ødegaardstuen i begge formannsverv, gikk han foran Syversveen. Dermed ble Ødegaardstuen den andre formannen.

Ny ordfører[rediger | rediger kilde]

Etter dette skulle de 20 velge ny ordfører for Biri Herred. Det ble avgitt 20 stemmer. 19 representanter stemte for Julius Bjørnstad, mens A. Skulhus fikk en stemme. Dermed ble altså en biristranding valgt til den første ordføreren i «nye» Biri.

Men dette var ikke første gang Bjørnstad hadde hatt denne oppgaven. Før sammenslutningen med Snertingdalen, var Bjørnstad ordfører i 1890 til 1893. Viseordfører ble også valgt. Her fikk Peder Hasselknippe 19 stemmer, mens M. Kalverud fikk en enslig stemme. Biri hadde dermed fått sin øverste politiske ledelse, anført av en biristranding og en redøling.

Den første saken[rediger | rediger kilde]

Den første politiske saken de 20 politikerne behandlet var av heller liten karakter. Marthinius Røllesbyhaugen ble valgt som medlem av skolestyret for «Strandens krets» med Bredo Feiring som «Supleant», altså varamedlem. Skolestyret i Redalen krets skulle også få nytt medlem, og her ble Stener Nilsch Nyseth med Ole Skøien som varamann.

Etter å ha behandlet alle personvalgene ble møtet hevet og protokollen underskrevet av samtlige 20 møtedeltakere. Nå ventet en ny tid for Biri – med eget herredstyre, egen ordfører og større bevissthet omkring egen bygd. Det var den nestsiste dagen i 1909. Nyttåret kunne feires.

  • Samlingspartiet var en samling av Høyre og moderate krefter i Venstre. Partiet ble oppløst etter unionsoppløsningen i 1906, men i enkelte kommuner, som Biri, stod partiet fortsatt samlet.

Det første møtet[rediger | rediger kilde]

Det første ordinære kommunestyret i 1910 ble avholdt i Furulund kommunelokale. Følgende saker var til behandling:

1/1910 Skriv fra lærerinnen på Biristrand skole som ønsker seg en kjøkkenbenk og spiskammer. Vedtas, men hun må nøye seg med et skap i stedet for spiskammer. Total investeringsramme kr. 20, som M. Kalverud skal ta seg av.

2/1910 Ligningskommisjonens ansettelse av verdier av værker og bruk til fastsettelse av deres skyld.

3/1910 Brev fra Kristians Amts skolestyre om Asker Herredsstyre som ønsker en uttalelse om minstelønn for lærere i 1. og 2. avdeling som er på 19 og 24 kroner. Herredsstyret mener lovens krav holder.

4/1910 Nordre Land formannskap ber om en utvidelse av fredningstiden av hare og uglevilt fra 25. august til 15. september fra 1910 til 1913. Vedtatt anbefalt mot seks stemmer.

5/1910 Anders J. Løkken valgt til tilsynsformann for fattigstyret fordi Karl Bratberg har blitt formann i fattigstyret.

6/1910 Revisorer for regnskapet 1908-09 og for Hegge gamlehjem og gård blir V. Hov. O.E. Huskelhus og L. Stuve. Alle tre gjenvalgt for ny periode.

7/1910 Arbeidskomite for Arbeiderbruk og boligbanken for 1910-12 ble valgt. Johs Skarseth ble formann, med Marthinius Røllesbyhaugen og Stener Nyseth som øvrige medlemmer. Som varamenn for disse valgtes henholdsvis Harald Klundby, Even Øfstdal og O. Myhrheim.

8/1910 Godtgjørelsen for arbeidskomiteens formann ble fastsatt til 65 kroner pr. år.

9/1910 Valg av medlemmene til vergerådet for 1910-11. Følgende ble valgt: Dr. Tønning, Fru de Seue, Frk. Skårås, Nils Sigstad og lærer Østby. Som varamænd for disse valgtes Lars Sæther, Frk. Johanne Engen, dyrlege Schee, Nils Aasen og Fru Jørstad.

10/1910 Til medlem av kirketilsynet for 1910-12 gjenvalgtes J. Tauberg.

11/1910 Til kirkeværge for 1910-12 valgtes Harald Klundby.

12/1910 Oppnevning av fem faste takstmenn for branntakster. De valgte ble D. Herr, Ole Myhrum, H.P. Klundby, Nils Sigstad, O.E. Huskelhus og Peder Benrud.

13/1910 Skolestyret anbefaler at veiarbeider Arne Severinsen`s barn Sverre får særundervisning. En erklæring fra dr. Tonning ligger vedlagt, der han anbefaler at særundervisning blir gitt. Stener Nyseth blir bemyndiget til å spørre lærerinne Frk. Skårås om hun kan ta seg av en slik undervisning.

14/1910 P. Berntsen fra Gjøvik har sendt en regning for rengjøring og stemming av orgelet i Biri kirke i 1909, stor kr. 25.00. Regningen ble anvist og godkjent.

15/1910 I anledning rundskrivelse fra Kirkedepartementet, vedlagt brochure fra den norske husflidsforeningsn disponent betitlet ”Hjælp til selvhjælp” besluttedes: Der nedsettes en Komite bestående av Sigvart Tharaldsrud, Johanne Engen, N. Aasen, O. Soulie, Fru de Seue, L. Hasselknippe, Stener Nyseth og Frk. Skårås til at tage de i brochuren framlagte forhold under overveielse, avstille undersøkelse hver i sin Kreds og senere framkomme med eventuelt forslag til sakens ordning inden Kommunen. N. Aasen pålægges at sammenkalde komiteens medlemmer til 1. ste møte.

16/1910 Til medlemmer av Biri Sparebankes forstanderskap for 1910-13 gjenvalgtes D. Hevr. Tandberg, Jørstad, Feiring og Rolid.

17/1910 Referater a. Norsk lovtidende for 1909 2 re avd. 1 st hefte ¨ for 1910 1 ste avd. Nr 1 x 2 b. Overenskomster med fremmede stater for 1910 nr. 1 c. Amtmannens skrivelse av 6 januar d.a. hvori meddeles, at de fra amtets side intet er fundet at erindre mot de av Biri herredstyre i møte den 30 Des nest fattede beslutninger. d. Extrakt av Gården Hegges regnskap f. 1908/09.