Bioskop

Eugen (t.v) og Max Skladanowsky (t.h.) med deres Bioskop (1934)

Bioskop var en prosjektør utviklet i 1895 av brødrene Emil og Max Skladanowsky i Berlin-Pankow. Bioskopet brukte to sløyfer av 54 mm film uten sideperforering. Dette skapte dårlig kontroll over filmfremtrekket gjennom prosjektøren og kan ha vært en medvirkende grunn til den vellykkede utviklingen av kinematografen til de franske brødrene Lumiere.

Den første offentlige fremvisning av en filmscener ved hjelp av bioskop ble organisert i restauranten «Feldschlößchen» i Berlin-Pankow på Berliner Straße 27. Tre av scenene ble ikoniske for den tidlige filmindustrien, «The boxing Kangoroo», «The Wrestler» og «The Serpentine Dance». De var alle filmet tidligere i haven til den samme restauranten. Ballsalen i restauranten «Felschlößchen» ble senere omgjort til den første permanente kinoen i Tyskland og tjente publikum under navnet «Tivoli» inntil den ble lukket i 1994 og revet for å gjøre plass til et supermarked.

Brødrene Skladanovsky brukte senere bioskopet for å vise filmer til et større publikum i Berlin Varieté teater «Wintergarden». Dette kan anses som det første filmprogram for et betalende publikum.

I 1896 reiste de gjennom Nederland og Skandinavia hvor de presenterte sin oppfinnelse til et internasjonalt publikum. I Sverige er begrepet Bio (kort for biograf) fortsatt synonymt med kino.