Hopp til innhold

Bioenergetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bioenergetikk eller biologisk termodynamikk er et fagområde som bruker termodynamikk for å studere kvantitativ energioverføring i og mellom levende organismer,[1] samt beskrive de bakenforliggende kjemiske prosessene.[2] Fagområdet ligger under cellebiologi og biokjemi,[1] og har en historie som går tilbake til Hans Adolf Krebs' bok Energy Transformations in Living Matter fra 1957 (skrevet sammen med Hans Kornberg).

Ikke-likevektstermodynamikk er brukt for å forklare hvordan (ordnede) biologiske organismer kan utvikle seg fra uorden. Ilya Prigogine utviklet metoder for termodynamisk behandling av slike systemer, som han kalte dissipative systemer, fordi de er dannet og vedlikeholdt av dissipative prosesser som utveksler energi mellom systemet og dets miljø, og fordi de forsvinner hvis denne utvekslingen opphører. Det kan sies at de lever i symbiose med sitt miljø.

De fleste biologiske prosesser er direkte eller indirekte avhengig av fotosyntese. Fotosyntese i grønne planter fanger opp rundt 2 x 1023 joule per år,[3] ca 4 % av den totale solinnstrålingen. Et unntak fra regelen er hydrotermiske skorsteiner, som henter energi fra kjemosyntese i stedet for fotosyntese.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Bioenergetikk». Botanisk- og plantefysiologisk leksikon. UiO. Besøkt 3. juli 2017. 
  2. ^ (no) «Bioenergetikk» i Store norske leksikon
  3. ^ Akihiko Ito. «Global Mapping of Terrestrial Primary Productivity and Light-Use Efficiency with a Process-Based Model». I M. Shiyomi; m.fl. Global Environmental Change in the Ocean and on Land (PDF). s. 343–358. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2019. Besøkt 3. juli 2017.