Bill of Rights (USA)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bill of Rights (1789)

Bill of Rights (Loven om rettigheter) er de ti første tilleggene til USAs grunnlov. Lovforslaget kom opprinnelig fra James Madison i 1789, og trådte i kraft den 15. desember 1791 etter å ha blitt ratifisert av 34 av de amerikanske delstatene.

The Bill of Rights begrenser handlingsrommet til de føderale myndighetene, og garanterer det amerikanske folket rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, trykkefrihet, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet. Bill of Rights gjør det også klart at alt som ikke spesifikt omtales i grunnloven skal være saker som avgjøres av de enkelte delstater og deres innbyggere.

Opprinnelig gjaldt ikke bestemmelsene i The Bill of Rights de enkelte delstatsregjeringene; disse kunne blant annet begrense trykkefriheten og innføre kristendommen som offisiell religion. Det var først med Det fjortende grunnlovstillegg i 1868 (i etterkant av den amerikanske borgerkrigen) at delstatene måtte gi opp praksisen med å nekte bestemte grupper (som afroamerikanere i Sørstatene) rettighetene garantert i Bill of Rights.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

USA-stubbDenne USA-relaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.