Bibi Titi Mohammed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bibi Titi Mohammed
Nyerere with Bibi Titi (cropped).jpg
Født1926Rediger på Wikidata
Dar-es-SalaamRediger på Wikidata
Død5. nov. 2000Rediger på Wikidata
Johannesburg[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offentlig tjenestemannRediger på Wikidata
Parti Tanganyika African National UnionRediger på Wikidata
Nasjonalitet TanzaniaRediger på Wikidata

Bibi Titi Mohammed, også skrevet Bibi Titi Mohamed (1926–2000) var en tanzaniansk politiker og vokalist. Hun var kjent for sin politiske innsikt og sitt engasjement når det utviklingen av Tanzania, når det gjaldt nasjonalisme, rettferdighet og likestilling mellom kjønnene.[2]

Bakgrunn og privatliv[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Dar-es-Salaam, i en muslimsk familie. Faren var en velhavende forretningsmann. Han ville ikke at Bibi Titi skulle gå på skole, men moren hadde sett hvor viktig det var at kvinner fikk utdannelse, så hun sørget for at Bibi Titi fikk fire års grunnskoleutdannelse, noe som var mer enn de fleste muslimske jenter fikk på den tiden. Moren ble også en viktig støttespiller da Bibi Titi senere engasjerte seg i politikken og kvinnefrigjøring.[3]

Bibi Titi Mohammed var gift tre ganger. Det første ekteskapet ble inngått da hun var bare 14 år. Da giftet hun seg med en mann som var 26 år eldre enn henne. De ble skilt etter få år, og hun giftet seg med en mann hun hadde et godt ekteskap med, til han døde. Senere inngikk hun sitt tredje og siste ekteskap, med en mann som forlot henne da hun ble fengslet i 1967, mistenkt for forræderi mot president Nyerere og hans styre.[2]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Hun var en velkjent musiker i kystregionen, som vokalist i ngoma-gruppen Roho ni Mgeni (=Hjertet er en gjest/fremmed). Ngoma er en musikkform som kjennetegnes av at sang, spill og dans oppfattes som én enhet. Ngoma er tradisjonelt brukt til å formidle kunnskap om stammetradisjoner.[4]

Politikk[rediger | rediger kilde]

en gruppe mennesker fra Tanzania
Medlemmer av TANU. Julius Nyerere og Bibi Titi Mohammed i midten (fra før 1969)

Mohammeds politiske liv begynte i 1955, da hun var med på å etablere Tanganyika African National Union (TANU). Hun ble organisasjonens første kvinnelige medlem, og ble også valgt inn i hovedstyret. Hun mobiliserte kvinner i Dar-es-Salaam til den fremvoksende nasjonalistiske bevegelsen og bidro til at mer enn 6000 kvinner ble med i TANU. Hun ledet TANUs kvinneseksjon, og etter at landet ble uavhengig i 1961 ledet hun den nasjonale kvinneorganisasjonen Umoja wa Wananawake wa Tanzania (=Tanzanias kvinneorganisasjon). I det første valget i det uavhengige Tanzania i 1961 ble Julius Nyerere landets første regjeringssjef, og Mohammad ble valgt til leder for to av landets regioner, Mafia og Rufiji. Nyerere utpekte henne også som assistent-minister i departementet for nasjonal og kulturell utvikling. På denne tiden var hun og Julius Nyerere de to best kjente personene i landet.[2]

Forholdet til Nyerere ble svært dårlig da hun i 1967 erklærte åpent at hun var uenig i hans nye lov Arusha Declaration and Leadership Code.[5] I 1969 ble hun arrestert, sammen med den tidligere landbruksministeren og fire offiserer, anklaget for forræderi, og dømt til livsvarig fengsel. Hun hevdet at hun var uskyldig, men måtte likevel tilbringe to år i fengsel, før hun i 1972 fikk straffen redusert og ble sluppet fri, uten noen form for forklaring. Etter frifinnelsen levde hun et stille liv i Dar-es-Salaam med sin mor, datter og barnebarn. Mannen hadde tatt ut separasjon fra henne under rettssaken, og hun mistet mange av sine politiske kontakter og venner i løpet av denne tiden.[2]

Mohammed og Nyerere opptrådte ikke sammen igjen før i 1984, da de møtte opp offentlig med armen rundt den andres skuldre, som et tegn på forsoning.[6] I 1991, da Tanzania feiret 30 år som uavhengig stat, ble Bibi Titi Mohammed omtalt i partiets avis Uhuru (=frihet) som «A heroine of uhuru struggle» (= en heltinne i frihetskampen).[2]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

UNESCO har inkludert Bibi Titi Mohammed i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[7]

Det eneste kjente minnesmerket over henne i Tanzania er en gate i Dar-es-Salaam som er oppkalt etter henne, i respekt for de bragdene hun utførte i kampen frem mot Tanzanias uavhengighet.[3]

Susan Geier, som har skrevet en biografi over Mohammed, skrev følgende om Bibi Titi Mohammeds respekt for medmennesker i en nekrolog over henne:

«Når det gjelder årene da hun mobiliserte folk til engasjement og handling, beholdt Bibi Titi en enorm respekt for kvinnene og mennene hun arbeidet med, og gikk aldri glipp av muligheten til å navngi og rose dem og sørge for at de blir husket for sin innsats. Hun verdsatte spesielt de eldre kvinnene, analfabetene som kastet seg inn i kampen med utrolig energi og intelligens. På samme tid, i våre samtaler om nåtiden, anerkjente Bibi Titi betydningen av at de yngre kvinnene organiserte seg på 1980- og 90-tallet og beundret dem for deres mot og evner. De på sin side hedret henne og inviterte henne til møtene sine.[8]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.hartford-hwp.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Gates, Henry (red.); Akyeampong, Emmanuel (red.); Niven, Steven (red.) (2012). «Mohamed, Bibi Titi (1926–2000)». Dictionary of African Biography. Oxford University Press. ISBN 9780195382075. 
  3. ^ a b «Empower Women - #HerStory: First Woman in Tanganyka Rising in Politics». EmpowerWomen (engelsk). Besøkt 9. november 2021. 
  4. ^ fra snl.no-artikkelen Musikk i Tanzania: «Ngoma: Musikkulturen i Tanzania kjennetegnes ved at sang, spill og dans oppfattes som én enhet. Ordet ngoma, som betyr tromme på de fleste bantuspråk, brukes også om dette utvidede musikkbegrepet. Tradisjonelt er ngoma brukt til å formidle kunnskap om stammetradisjoner og i forbindelse med livs- og årssyklusen. I dagens skole praktiseres ngoma også i pedagogisk sammenheng, nye sangtekster på swahili formidler kunnskap om Tanzania og bidrar til å bygge opp nasjonal kultur og identitet.»
  5. ^ «The Arusha Declaration by Julius Nyerere 1967». www.marxists.org. Besøkt 9. november 2021. 
  6. ^ «Bibi Titi Mohammed: Tanzania’s unsung heroine of Uhuru». Face2Face Africa (engelsk). 26. april 2018. Besøkt 9. november 2021. 
  7. ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 3. november 2021. 
  8. ^ originaltekst, sitert i Dictionary of African Biography: «At the same time, in our conversations about the present, Bibi Titi recognized the importance of the younger women organizing in the 1980s and 90s and admired them for their courage and capabilities. They in turn honored her and brought her to their meetings.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]