Betavoltaisk celle
En betavoltaisk celle (betavoltaisk enhet eller betavoltaisk batteri) er en type atombatteri som genererer elektrisk strøm fra beta-partikler (elektroner) som sendes ut fra en radioaktiv kilde, ved hjelp av halvlederforbindelser. En vanlig kilde som brukes er hydrogenisotopen tritium. I motsetning til de fleste kjernekraftkilder som bruker kjernefysisk stråling for å generere varme som deretter brukes til å generere elektrisitet, bruker betavoltaiske celler en ikke-termisk konverteringsprosess, og konverterer elektron-hull-parene produsert av ioniseringssporet til beta-partikler som krysser en halvleder.[1]
Betavoltaiske kraftkilder (og den relaterte teknologien til alfavoltaiske kraftkilder[2]) er spesielt godt egnet for elektriske applikasjoner med lav effekt der lang levetid for energikilden er nødvendig, for eksempel implanterbart medisinsk utstyr eller militær- og romfartsapplikasjoner.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Katherine Bourzac. «A 25-Year Battery: Long-lived nuclear batteries powered by hydrogen isotopes are in testing for military applications». Technology Review, MIT. Arkivert fra originalen 24. februar 2012. Besøkt 17.11.2009.
- ^ «Alpha- and Beta-voltaics». NASA Glenn Research Center. Arkivert fra originalen . Besøkt 04.10.2011.