Besa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Besa (besë i ubestemt form) er et albansk ord/uttrykk som betyr æresord, hellig løfte. Å gi noen besaen betyr å gi løfte om å holde det man lover. I albansk kultur ble besaen betraktet som hellig og å bryte den var helt utenkelig. Besaen var mest utbredt i dagens nord Albania, Kosovo , Malesia (områder med albansk befolkning i Montenegro), samt blant arbëresh - befolkningen i Sentral- og Sør-Hellas, spesielt i Attika , Argolis og Arkadia . Bortsett fra noen unntak var den albanske besaen inntil nylig en institusjon som var allment akseptert av albanere og er noe de fortsatt er stolt over. Besaen er tema i flere av bøkene til den albanske forfatteren, Ismail Kadaré. Besa er mer enn ett løfte, og vil også si gjestvennlig og ta vare på folk som trenger hjelp.[trenger referanse]

Kjente ordtak[rediger | rediger kilde]

  • Shqiptaret vdesin dhe besen nuk e shkelin (Albanere vill heller dø, enn å ikke holde sitt hellige løfte)[1]
  • Besa e shqiptarit si purteka e arit, etj (Den albanske besaen er verdt mere enn gull)[1]
  • Besa e shqiptarit nuk shitet pazarit (besaen kan ikke bli kjøpt eller solgt)[1]

Besa blir i dag også benyttet som et albansk navn for kvinner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Besa». openDemocracy (engelsk). Besøkt 21. mars 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]