Beryl Bainbridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beryl Bainbridge
Født 21. november 1932
Storbritannia Liverpool
Død 2. juli 2010 (77 år)
Storbritannia London
Yrke Forfatter
Statsborger Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Utmerkelse kommandørdame av Order of the British Empire, James Tait Black Memorial Prize
Debut A Weekend with Claude (1967)

Beryl Bainbridge (født 21. november 1932 i Liverpool, død 2. juli 2010) er en engelsk forfatter som fikk prisen Whitbread Awards for beste roman i 1977 og 1996, og ble fem ganger nominert til Booker-prisen. Hun er blitt beskrevet som britisk «nasjonalskatt».[1] I 2008 navnga avisen The Times Bainbridge på deres liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945».[2]

I 1954 giftet hun seg med kunstneren Austin Davies. De to skilte seg etter kort tid og etterlot Bainbridge som en enslig mor med to barn. I 1958 forsøkte hun å begå selvmord ved å putte hodet i en varm ovn. Hun tilbrakte også noen år som skuespiller og dukket blant annet opp i en episode av såpeserien Coronation Street i 1961 der hun spilte en demonstrant som var imot atomvåpen.

De første bøkene hun skrev var i stor grad basert på hendelser fra barndommen. Hennes tidlige romaner ble godt mottatt av kritikerne, men solgte aldri mye og hun klarte derfor ikke å tjene så mye penger. Hennes første roman, Harriet said ..., ble skrevet på denne tiden. På slutten av 1970-tallet skrev hun et filmmanus basert på hennes roman Sweet William. Filmversjonen av boken ble regissert av Sam Waterston og hadde premiere i 1979.

Romanen A Terrible Big Adventure (1989) ble filmatisert i 1995 med blant annet Alan Rickman og Hugh Grant i hovedrollene. I 1998 vant hun James Tait Blacks minnepris for sitt skjønnlitterære arbeid.

Siden 1990-tallet fungerte Bainbridge også som teaterkritiker for det månedlige tidsskriftet The Oldie. Hennes vurderinger inneholder sjelden negativt innhold og blir vanligvis publisert etter at stykket er tatt av lerettet. I 2003 ble hun tildelt David Cohen Dobloug-prisen sammen med Thom Gunn. I 2005 kjøpte British Library mange av Bainbridges private brev og dagbøker. I juni 2001 ble Bainbridge tildelt en æresgrad ved Open University som Doctor of the University.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1967 A Weekend with Claude (Roman)
  • 1968 Another Part of the Wood (Roman)
  • 1972 Harriet Said... (Roman)
  • 1973 The Dressmaker (amerikansk tittel: The Secret Glass) (Roman)
  • 1974 The Bottle Factory Outing (Roman)
  • 1975 Sweet William (Roman)
  • 1976 A Quiet Life (Roman)
  • 1977 Injury Time (Roman)
  • 1978 Young Adolf (Roman)
  • 1979 Another Part of the Wood (Roman)
  • 1980 Winter Garden (Roman)
  • 1981 A Weekend with Claude (Roman)
  • 1984 English Journey: Or the Road to Milton Keynes (Reisebeskrivelse)
  • 1984 Watson's Apology (Roman)
  • 1987 Forever England: North and South (Familieportretter)
  • 1989 An Awfully Big Adventure (Roman)
  • 1991 The Birthday Boys (Roman)
  • 1993 Something Happened Yesterday (Essayer, samling av avisartikler)
  • 1996 Every Man for Himself (Roman)
  • 1998 Master Georgie (Roman)
  • 2001 According to Queeney (Roman)
  • 2005 Front Row - Evenings at the Theatre: Pieces from the Oldie (Essayer om teater og teaterkritikk)
  • 2008 The Girl in the Polka Dot Dress (Roman)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Higgins, Charlotte (25. mai 2007): «Bainbridge is seen through a grandson's eyes», The Guardian
  2. ^ «The 50 greatest British writers since 1945». The Times. 5. januar 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]