Bernard Kangro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernard Kangro
Bernard Kangro, Tartu. 1937.jpg
Født18. september 1910[1][2][3]
Antsla kommune
Død25. mars 1994[1][2][3] (83 år)
Lund
Barn Q12362462
Utdannet ved Universitetet i Tartu
Beskjeftigelse Journalist, lyriker, skribent[4]
Nasjonalitet Estland

Bernard Kangro (født 18. september 1910 i Antsla kommune i Võru fylke, Estland, død 25. mars 1994 i Lund) var en estisk forfatter, lyriker og forlegger. Han vokste opp i enkle kår og gikk på skole i Kitre, deretter i Antsla. Han tok gymnas i Valga før han fra 1929 til 1938 studerte litteraturvitenskap og estisk språkUniversitetet i Tartu.

Aktiv i Estland[rediger | rediger kilde]

I 1935 debuterte han med diktsamlingen Sonetid. Fra 1938 var han medlem av kunstgruppen Arbujad (sjamanene), en gruppe som prøvde å finne den dypere emosjonelle og sjelelige opplevelse av språket. Ved siden av dette virket han som journalist, blant annet i Eesti sõna (1942) og Puhkus ja elurõõm (1943). I 1943 til 1944 var han dramatiker på teateret Vanemuine i Tartu, eldste teater på estisk språk i Estland. I denne tiden var han også assistent og fra 1942 til 1944 dosent ved Universitetet i Tartu.

Flyktning i Sverige[rediger | rediger kilde]

Før Sovjetunionen okkuperte Estland i 1944 måtte han dra i eksil til Sverige. Der ble Kangro en av de mest ansette eksilforfattere og publisister. Først var han arkivar i Karlstad, men fra 1947 var han vitenskapelig medarbeider ved Universitetet i Lund. Fra 1950 til sin død var han også redaktør og utgiver av det estiskspråklige kulturtidsskriftet Tulimuld og fra 1951 direktør i det eksil-estiske forfatterforlaget Eesti Kirjanike Kooperatiiv AB.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 4. mai 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12167841b
  3. ^ a b Estonian biographical database, 9. okt. 2017, Bernard Kangro, 818
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015